Assads fiender er uenige om det meste

- Dette er virkelig farlig! utbrøt en mann med 14 års fartstid i Assad-regimets fengsler da han deltok på et mislykket møte for syriske opposisjonelle i Kairo denne uken. Og den bekymrede Abdel-Aziz al-Khayyar har utvilsomt rett i at situasjonen er kritisk. Møtet demonstrerte nemlig med all tydelighet at gruppen han selv tilhører, Syrias nasjonale koordinasjonsorgan (NCB) nærer en grunnleggende mistro til Syrisk Nasjonalråd (SNC).

Medlemmer av SNC beskylder NCB for å være altfor regimevennlige. Svaret fra NCB er at nasjonalrådet, den mest profilerte og anerkjente av de to organisasjonene, ikke er noe annet enn Det muslimske brorskap i forkledning og at SNC samtidig løper Vestens ærend.

Vage forpliktelser

På møtet i Kairo ble det riktignok uttrykt enighet om selvfølgeligheter, og delegatene fikk ufortjent ros fra USA for i det hele tatt å ha samlet seg, og for å ha produsert to vage sluttdokumenter.

I generelle vendinger ga møtet sin støtte til den væpnede opposisjonen i Den frie syriske armé, som nå hevder å ha kontroll over 70 prosent av landet, ifølge nyhetsbyrået AP. Delegatene reiste også krav om at det herskende Baath-partiet må oppløses samt at Assad og andre av regimets toppledere må utelukkes fra den overgangsperioden FN ønsker skal lede frem til en varig, fredelig løsning for Syria.

Men hva hjelper vel det, så lenge eksilopprørerne ikke er i nærheten av enighet om det viktigste: Å utpeke medlemmer av et felles råd som kan representere hele den sivile opposisjonen?

Uenigheten stikker nok for dypt til at det i nær fremtid skal være mulig å klare det. På møtet ble det kranglet friskt om avgjørende spørsmål, som om opprørerne skal be om utenlandsk militær intervensjon eller tvert imot innstille all voldsbruk. Religionens, islams, rolle i samfunnet etter et maktskifte er det også høyst delte meninger om blant dem som ønsker å avsette Bashar al- Assads sekulære styre.

Ord ikke nok

SNC og NCB er ikke alene om å hevde at de representerer syrisk opposisjon. Siden oppstanden begynte i mars 2011 er det vokst frem et mylder av organisasjoner i eksil som mottar bistand og driver informasjons- og lobbyvirksomhet. Intern strid har svekket slagkraften fra første stund.

Ikke bare har splittelsen holdt viktige utenlandske støttespillere på avstand, også opprørere som kjemper mot regimet på bakken i Syria, har liten tillit til eksillederne.

- Vi vil først anerkjenne dem når de står sammen med oss her, inne i landet, sier Jamal Akta som har kommando over en væpnet opprørsgruppe i Nord-Syria. - De må yte noe håndgripelig, virkelig hjelp, ikke bare ord!

Fortvilelse

Thaer al- Hajy, delegat fra en av smågruppene, viste mot slutten av Kairo-møtet sin fortvilelse over kranglingen ved å la tårene få fritt løp: - Tusener har lidd martyrdøden. Og her sitter vi på hoteller, mens mennesker blir drept!

Mange menige opposisjonelle vil nok erklære seg enige i hans følelsesladede beskrivelse av eksilledernes manglende kontakt med hverdagen i landet de ønsker å frigjøre.

facebook.com/jorgenlohne