Les også:
I dag la oljeselskapet BP frem resultatet av sin interne granskning av hva som gikk galt da oljeriggen Deepwater Horizon eksploderte og sank i Mexicogulfen 20. april i år.
50 personer har jobbet i fire måneder med rapporten, som nå ligger ute på BPs hjemmesider.
En serie enkelthendelser
Ifølge selskapet var det en kombinasjon av menneskelig og teknisk svikt som forårsaket ulykken. BP tar selvkritikk på flere punkter, men legger også deler av skylden på underleverandørene Transocean og Haliburton. Rapportforfatterne hevder blant annet at:
- Sementarbeidet som Halliburton hadde utført, ikke var godt nok. Sementen klarte ikke å hindre oljen i å strømme ut, slik den skulle.
- Utblåsningsventilen skulle ha hindret lekkasjen, men sviktet sannsynligvis på grunn av defekte komponenter.
- Metangass fra brønnen lakk derfor inn i produksjonsrøret på grunn av dårlig tetting.
- Gassen steg deretter opp på plattformen, der en separator som skiller gass fra boreslam, ledet den om bord i stedet for å lede den vekk.
- Ventilasjonsanlegget ledet deretter metanen inn i maskinrommene. Plattformens brann- og gassvarslingssystem klarte ikke å hindre dette.
- Det tok 40 minutter før riggmannskapet oppdaget problemet.
- Vi har hele tiden visst at ansvaret for ulykken ligger hos flere selskaper. Denne rapporten gjør dette enda tydeligere. Nå skal vi bruke lærdommen til å gjøre boreoperasjonene våre tryggere, kommenterer påtroppende BP-sjef Bob Dudley i en pressemelding.
Norge kan lære
BP understreker også at granskingsresultatene er viktige for hele oljeindustrien. Det kan informasjonssjef i Oljeindustriens Landsforening (OLF), Kjetil Hjertvik, bekrefte.
- Detaljene fra slike rapporter er viktige for at vi skal kunne forhindre at en slik ulykke skjer igjen, sier han til Aftenposten.no.
OLF har nedsatt en egen arbeidsgruppe som jobber med Deepwater-ulykken. De er nå i gang med å studere granskingsresultatene.
- Nå handler arbeidet vårt om å samle inn informasjon, og det tar tid å detaljlese slike rapporter. Men vi følger allerede de internasjonale tiltakene som er satt i gang, samtidig som vi ser på forholdene på vår egen sokkel, sier Hjertvik.
Les også: - Kan ikke frikjenne norsk oljeindustri
Skyldes ukultur
For Kjetil Karlsen, HMS-sjef i fagforbundet Industri Energi, er de tekniske detaljene mindre viktig. Han mener imidertid at rapporten kan kaste lys over den ukulturen han mener amerikansk oljeindustri kjennetegnes av.
- Det spiller ingen rolle om det er feil på ventilene når arbeiderne ikke tør å melde ifra. I USA risikerer du å havne på første helikopter til land hvis du kritiserer rutiner og arbeidsforhold. I Norge har vi satt denne skespisen i system, sier han.
- Forhåpentligvis vil ulykken vekke amerikanerne, slik Alexander Kielland-havariet vekket oss. Men jeg tror faktisk ikke 11 liv og et kjempeutslipp er nok, legger han til.
Verste i historien
11 mennesker mistet livet i Deepwater-ulykken. Over fire millioner fat olje strømmet ut i gulfen i løpet av de tre månedene det tok selskapet å få kontroll over brønnen. Oljekatastrofen er den verste i historien.
BP har allerede brukt 50 milliarder kroner på å forsøke å begrense skadene etter det massive oljeutslippet. Det anslår at de totale kostnadene, inkludert opprenskning og kompensasjoner, vil komme opp i 200 milliarder kroner, skriver NTB. Dermed blir det viktig for selskapet å avklare ansvarsforholdet.
