Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Selv barn i Eritrea utsettes for brudd på menneskerettigheter av regimet i landet.

    FOTO: ARKIVAP PHOTO/ANDREW ENGLAND

Barn fengsles uten lov og dom

Eritrea var Afrikas demokratiske håp. Etter 18 år er det et av de verste på menneskerettigheter. Selv barn fengsles uten lov og dom og uten at foreldrene vet om det.



FOTO: PETER MARTELL

I 30 år kjempet Eritrea en kamp for å frigjøre seg fra Etiopia. I 1993 ble landet anerkjent som selvstendig stat. Men det ble ikke den afrikanske oasen av frihet og demokrati som mange hadde håpet på.

I en fersk rapport som professor Kjetil Tronvoll har skrevet for Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, og som legges frem torsdag, kommer det frem at dagens regime bryter med mange grunnleggende menneskerettigheter.

- Krigskulturen har overlevd fra frigjøringskampen, sier Oslosenterets leder Kjell Magne Bondevik, som kaller Eritrea et av verdens mest totalitære regimer.

Eritrea er i dag en nasjon som holdes som gissel av sin egen regjering, med en befolkning som nektes elementære menneskerettigheter og friheter. Forsker Kjetil Tronvoll i ny rapport fra Oslosenteret.

Tortur.

Mange brudd på menneskerettighetene har gjort at de aller fleste opposisjonelle lever i eksil. Og noen av disse i Oslo.

- Det er svært vanlig at folk fanges og bare blir borte, sier en eritreisk kvinne som bor i Oslo. Av hensyn til familien i Eritra vil hun være anonym. Kvinnen flyktet mens Eritrea fortsatt kjempet mot Etiopia. Håpet om å vende hjem forsvant da dagens regime kom til makten. Nesten hele familien hennes har emigrert, mens hennes fetter valgte å bli i landet for å forandre det fra innsiden.

Fetteren hennes deltok i sommer i en markering der han uttalte seg kritisk til regimet.

Noen uker senere var han død.

- Han ble slått til døde, og kastet ut fra verandaen i annen etasje. Politiets forklaring var at han var full og falt ut. Ifølge folk som så ham før han ble begravet, var ansiktet helt ødelagt, forteller kvinnen. Selv er hun overbevist om at hans motstand mot regimet var grunnen til at han ble drept.

FOTO: PETER MARTELL

Politiske fanger.

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik kjenner godt til Eritrea. Han møtte dagens president da denne var motstandskjemper på 70-tallet. Bpndevik var også flere ganger i Eritrea som FNs spesialutsending for humanitære saker på Afrikas Horn for et par år siden.

- Funnene er så store, at alle som leser rapporten vil bli sjokkert over at det er så omfattende og totalitært, sier Bondevik og medgir at forholdene er verre enn han forestilte seg.

Ifølge rapporten er det forbudt med all opposisjon, og opposisjonspartiene har ikke mulighet til å operere i Eritrea, de drives i hovedsak av eritreere i eksil. Det finnes ingen uavhengige mediekanaler, og hjelpeorganisasjoner som skal operere i Eritrea, må underlegge seg statlig kontroll.

FOTO: GERARD CERLES

Niåring.

Personer kan arresteres og holdes fanget uten lov og dom, selv uten forklaring.

Barn ned i ni års alder skal være arrestert uten foreldre. Mange av dem som arresteres føres til spesielle fangeleirer som er opprettet over hele landet.

Tronvoll anslår at det kan være opp mot 30000 politiske fanger.

Angiveri satt i system

- Myndighetene i Eritrea har total kontroll, og et systematisk angiveri som gjør at folk ikke kan snakke fritt. De fengsler borgere uten lov og dom, og de bruker torturmetoder, sier Bondevik og mener at systematikken i overgrepene gjør det hele spesielt grovt.

I rapporten skriver Tronvoll at fengslingene er så vilkårlig og konsekvensene så brutale at «Eritrea er i dag en nasjon som holdes som gissel av sin egen regjering, med en befolkning som nektes elementære menneskerettigheter og friheter».

Bondevik og Oslosenteret skal det neste halvåret reise verden rundt for å fokusere på overgrepene i Eritrea. De har allerede vært hos UD, og i både Senatet og Kongressen i USA. Senere står både EU, FN og den afrikanske union på programmet. I tillegg skal de ha fagseminarer i store internasjonale byer.

- Løsningen er å få Eritrea ut av isolasjonen, sier Bondevik og mener at verdenssamfunnet må sørge for at grensestriden mellom Etiopia og Eritrea løses slik at regimet ikke kan benytte denne som unnskyldning for overgrep på egne borgere.

Les også

Siste fra seksjon

Har hatt overgangs- regjering siden løsrivelsen fra Etiopia i 1993. President: Isaias Afewerki. Folketall: 5,6 millioner. Areal: 117000 km{+2} (et tredjedels Norge). Forventet levealder: 62 år. BNP pr. innbygger: 3900 kroner.

Eritrea kjempet en 30 år lang frigjøringskamp mot Etiopia. Landet fikk sin selvstendighet i 1991, og ble anerkjent av verdenssamfunnet i 1993. Etter en ny krig mot Etiopia i 2000 vokste det frem en opposisjon i landet, som ble slåt brutalt ned i 2001 og menneskerettighetene ble kraftig forverret. Oslosenteret har utarbeidet en 130–siders rapport skrevet av professor Kjetil Tronvoll som setter menneskerettighetsbruddenen inn i sammenheng med den politiske situasjonen.

Relaterte bilder

Forsiden av Oslosenterets rapport.

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

Under denne fartsdumpen røk vannledningen. Nå må huseierne ut med 180.000 hver.

Vannledningsbrudd kan bli et mareritt for private huseiere.

Livet er en lek

Lykkehjul, ballonger og rosa neonlys i stuen og foreldre som elsker å finne på noe gøy. Hos småbarnsfamilien på Skansen i Bergen er ikke hverdagene grå.

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger