• - Vi må hindre at de ekstreme islamistiske kreftene biter seg fast i Nord-Mali. All erfaring viser at områder som står utenfor statlig kontroll blir oppmarsjområder for terrorister, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

    FOTO: NTB Scanpix

Barth Eide åpner for norsk militær innsats i Nord-Afrika

Norge kan komme til å sende militære styrker til Mali for å hindre at ekstreme islamister som står bak terrorisme får et oppmarsjområde, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

Utenriksministeren åpner dermed for at Norge skal slå følge med Frankrike, som allerede har flere tusen soldater i Mali, og Storbritannia, som har krevd en «global respons» etter terrorangrepet mot et delvis norsk gassanlegg i Algerie.

Det er ennå ikke fattet noen beslutning om at Norge skal sende et militært bidrag til Mali, men til Aftenposten sier utenriksminister Espen Barth Eide at «det kan godt hende at vi skal bidra militært i Mali».

På telefon fra Nord-Norge, der han deltar på en konferanse, sier Barth Eide at det kan bli aktuelt med et norsk bidrag til EUs opplæringsmisjon i Mali, som skal drive opplæring av de vestafrikanske ECOWAS-styrkene som skal til Mali med mandat fra FN.

- Vi må hindre at de ekstreme islamistiske kreftene biter seg fast i Nord-Mali, sier Barth Eide, og fortsetter:

- All erfaring viser at områder som står utenfor statlig kontroll blir oppmarsjområder for terrorister.

Unge må ha et valg

Den norske utenriksministeren poengterer imidlertid sterkt overfor Aftenposten at man ikke må gå i den fellen at man rykker inn i et område, rydder opp i et prekært problem, og så trekker seg raskt ut igjen, mens folk i Nord-Afrika blir stående igjen med et valg mellom ekstrem islamisme og et undertrykkende regime.

- Det må være et annet valg for ungdom i Nord-Afrika enn å støtte jihadister og å finne seg i å leve under et militærtdiktatur, sier Barth Eide.

Les også

Disse spesialstyrkene ble satt inn under terroraksjonen i Algerie. Men artikkelforfatteren ser ingen klar sammenheng mellom terroraksjonene der og den franske intervensjonen i nabolandet Mali, slik mange hevder.

Militæret stopper ikke opprøret i Mali

Gisselaksjonen i Algerie skyldes ikke at Frankrike har sendt soldater til Mali.

Les også

- Av 3500-terrorangrep mot næringsvirksomhet, er dette det verste

Av 3500 terrorangrep rettet mot selskaper og næringsliv de siste ti årene, er angrepet mot gassanlegget In Aménas det verste.

- Vi må bidra til at regionen etter den arabiske våren skal få gode politiske prosesser der de kan bygge nye demokratier.

Det mener utenriksministeren at Norge allerede har bidratt til i flere år, blant annet ved sin dialog med Det muslimske brorskap, som har seilt opp som de nye makthaverne i Egypt.

Vurderer nordisk samarbeid

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen sier til ap.no at Regjeringen vurderer et nordisk samarbeid i treningsstyrken som EU planlegger å sende til Mali.

– Vi fikk en uformell henvendelse fra Sverige i Brussel mandag om vi kan tenke oss å bli med i et nordisk samarbeid inn i den treningsstyrken som EU planlegger å sende til Mali. Dette er interessant. Siden Sverige har tatt dette initiativet, vil vi drøfte dette med våre nordiske kolleger, sier Strøm-Erichsen.

Forsvarsministeren sier at mye avhenger av hva denne styrken til slutt blir utformet som.

- Vi ønsker å samarbeide med våre nordiske naboer, samtidig er det slik at vi ikke er med i EU og deltar i diskusjonene. Vi må vurdere mer hva styrken går ut på, men vi kan tenke oss en freds-og kapasitetsoppbygging, en treningsmisjon som EU bidrar med. Da kan vi sende for eksempel instruktører og offiserer, sier Anne-Grete Strøm- Erichsen.

Global respons

Norges åpning for militær deltagelse kommer etter angrepet på det delvis Statoil-eide gassanlegget i Algerie, der skjebnen til fem nordmenn er uviss. Algeriske myndigheter sa mandag at minst 37 gisler ble drept under terrorangrepet.

Etter terrorangrepet i Algerie krevde Storbritannias statsminister David Cameron søndag en «global respons».

- Det vil kreve en innsats som vil strekke seg over flere år, til og med tiår, heller enn noen måneder, sa David Cameron.

Tre briter er bekreftet drept og tre er savnet etter angrepet i Algerie.

Cameron fikk søndag spørsmål fra journalister om trusselen i Nord-Afrika kunne sammenlignes med den man så i Afghanistan for et tiår siden.

- Den er ulik i størrelse, men det finnes likheter, svarte han ifølge The Guardian.

- Det vi står overfor er en ekstrem islamistisk og voldelig gruppe som kan knyttes til terroristnettverket Al-Qaida – akkurat som det vi måtte håndtere i Pakistan og Afghanistan.

- Mer må gjøres

Cameron diskuterte hvordan Storbritannia skulle reagere på terrorangrepet i regjeringens kriseutvalg i går. I dag vil han diskutere trusselen fra Al-Qaida i det muslimske Maghreb (AQIM), som terroristene som angrep gassanlegget stammer fra, i et møte i den britiske regjeringens sikkerhetsråd i dag, melder The Guardian.

- Vi har allerede sett mye på trusselen fra AQIM, men mer må gjøres, sier en kilde til avisen.

USAs forsvarsminister Leon Panetta ga også klart uttrykk for at de ikke ville la terrorister få operere i fred i Nord-Afrika.

Les også

Norske myndigheter jobber med å få tilgang til sykehus

Identifisering av gislene i In Aménas kan ta lang tid.

– Akkurat som vi ikke kan akseptere terror mot våre byer, kan vi ikke akseptere angrep mot våre borgere i utlandet. Ei heller kan vi akseptere at Al-Qaida får et fristed noe sted i verden, sa Panetta i forrige uke ifølge NTB.

Mulathameen-brigaden, en utbrytergruppe fra AQIM som har tatt ansvar for angrepet i Algerie, har truet med flere angrep dersom ikke Vesten sluttet med det de kaller et angrep på muslimer i nabolandet Mali, ifølge organisasjonen SITE, som overvåker nettsider med budskap fra ekstreme grupper. I en uttalelse som ble offentliggjort av nyhetsbyrået Nouakchott i Mauritania heter det at de vil «utføre flere operasjoner dersom de ikke omgjør sin beslutning».

Europeisk lederrolle

Det er Frankrike, den gamle kolonimakten i Nord-Afrika, som har vært i førersetet for å få kastet ut de islamistiske ekstremistiske gruppene som i fjor tok kontroll over det nordlige Mali.

Da det plutselig ble fare for at de islamistiske gruppene som okkuperer Nord-Mali også skulle erobre Malis hovedstad Bamako, sendte Frankrike 2000 soldater og kampfly til Mali for å stanse islamistenes fremrykking. I går ble det bekreftet at de franske styrkene og Malis hær var på offensiven og hadde erobret byen Diabaly, som ligger 35 mil nord for Bamako, etter at islamistene rømte byen.

Etter at Frankrike gikk tungt inn i Mali, gjorde flere land det klart at de ville støtte opp under aksjonen. Blant annet bestemte Danmark seg for å sende militære transportfly.

Med Frankrike allerede dypt engasjert i Mali og Storbritannias offensive retorikk, ser man konturene av det samme som skjedde i Libya, at de to europeiske stormaktene leder an under internasjonal maktbruk i Nord-Afrika.

- Nord-Afrikas nærhet til Europa gjør at Europas stormakter vil ta en større del av byrden enn de gjorde i Irak og Afghanistan, sier forsker Anders Romarheim ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) til Aftenposten.

Vil ha Norge med

Amerikanerne tror han er veldig lite lysten på en ny storstilet militær kampanje. De siste årene har amerikanerne skalert ned sitt engasjement, mens de har gått mer over til å bruke droner, førerløse fly, og angrep med spesialsoldater, slik de slo til mot Osama bin Laden.

En lignende form for maktbruk ser Romarheim for seg at man kan få se i Nord-Afrika.

Et engasjement fra Norge tror han kommer til å være sterkt ønsket, siden Norge ble hardt rammet under angrepet i Algerie og Norge har økonomiske interesser i Nord-Afrika.

- Det betyr imidlertid ikke at den norske deltagelsen vil bli militær, sier Romarheim.

Les også:

Les også

Siste fra Verden

Siste nytt