Blant dokumentene som nå er frigitt, er det flere brev og utkast til brev datert fra september 2006 og fram til april 2011, få uker før al-Qaida-lederen ble drept.
Dokumentene viser blant annet at bin Laden bare hadde forakt til overs for flere av al-Qaidas filialer, at han var bekymret for al-Qaidas renommé og opptatt av sikkerhet. Han rådet sine folk til å unngå møter på åpne veier og reise når det var overskyet.
«Bin Laden var ikke mesteren som trakk i trådene og styrte jihad-grupper rundt om i verden. Han var tvert imot bekymret over hvor inkompetente han mente de var,» heter det i en analyse av dokumentene.
I ett av dokumentene kommer det fram at bin Laden var bekymret for «unødvendige muslimske dødsfall». Han skrev også at amerikanske droner var skyld i «katastrofe etter katastrofe».
Rammet av dronene
- I dokumentene som vi har beslaglagt, snakker han om «katastrofe etter katastrofe», opplyser John Brennan, som er president Barack Obamas øverste rådgiver innen antiterror og sikkerhet, få dager før dokumentene ble lagt ut på en nettside drevet av den amerikanske krigsskolen West Point.
Ifølge Brennan viser dokumentene at al-Qaida hadde store vanskeligheter med å erstatte ledere som ble drept i amerikanske droneangrep i stammeområdene mellom Pakistan og Afghanistan.
- Al-Qaida sitter igjen med bare en håndfull ledere, og med et fortsatt press mot seg er organisasjonen på vei til sin destruksjon, sier han.
I et udatert brev fra 2010 ba bin Laden to team, et i Pakistan og et ved Bagram-basen i Afghanistan, om å speide etter og prøve å skyte ned flyet til Obama eller general David Petraeus, som var øverstkommanderende i Afghanistan.
Men de skulle ikke ta ut visepresident Joe Biden. Bin Laden mente Biden ville være helt uforberedt på å bli president, og at det ville føre til kaos i USA. Å drepe Petraeus ville endre hele krigens kurs, mente han.
Forakt for undergrupper
I brevene kommer det også fram at bin Laden var irritert over inkompetansen til al-Qaida-grupper i andre land. Han mente de ikke klarte å skaffe seg folkelig støtte, var dårlige på mediekampanjer og at for mange muslimer ble drept.
Han ser ut til å ha hatt lite respekt for amerikanskfødte Anwar al-Awlaki, som dirigerte flere angrep fra sitt skjulested i Jemen og senere ble drept i et amerikansk droneangrep.
Bare en uke før han ble drept, ga han instruksjoner til al-Qaida i islamsk Maghreb (AQIM) om å spare livene til franske gisler de hadde til etter presidentvalget i Frankrike og etter at krigen i Libya var over.
Han skrev at det var åpenbart at libyere flest hadde sympati for president Nicolas Sarkozy på grunn av intervensjonen, og at det derfor var best å vente med å drepe gislene til senere.
Han var bekymret for al-Qaida i Iraks brutale angrep på sjiamuslimer, han ville holde al-Shabaab i Somalia på armlengdes avstand, og han var så på kant med en av de viktigste Taliban-gruppene i Afghanistan at det nesten kom til sammenstøt.
På kant med Iran
Dokumentene viser også at det var et svært spent forhold mellom det sunnimuslimske al-Qaida og det sjiamuslimske presteskapet i Iran, i motsetning til hva mange på høyresiden i USA har trodd.
I mange år etter terrorangrepet i New York i 2002 ble høytstående al-Qaida-ledere og bin Ladens egne familiemedlemmer holdt fengslet eller i husarrest i Iran.
Iran har selv alltid benektet noe samarbeid med al-Qaida, som de betrakter som en terrororganisasjon
Osama bin Laden ble drept da amerikanske spesialstyrker 2. mai i fjor stormet huset hans i den pakistanske garnisonsbyen Abbottabad, der han hadde holdt seg skjult i flere år. (©NTB)
