Ber Støre kreve klart atom-svar fra Russland

Visestatsministeren i Russland, Dmitry Rogozin, innrømmet tidligere denne måneden overfor det russiske nyhetsbyrået Itar Tass at det var våpen ombord i ubåten som brant utenfor Murmansk ved nyttår.

De siste ukene har flere russiske medier skrevet at det både var torpedoer og missiler - muligens med atomstridshoder - ombord på ubåten Jekaterinburg da den brant. Mediene siterer anonyme kilder både ved den russiske nordflåten og i forsvarsdepartementet.

– Bellona har nå gått grundig igjennom all dokumentasjon rundt saken, og vi synes det er så mange alvorlige aspekter at vi nå ber norske myndigheter kreve offisielt svar fra Russland om det virkelig var atomvåpen om bord, sier Bellona-leder Frederic Hauge i en pressemelding.

Organisasjonen har funnet frem til flere detaljer rundt skipets bevegelser i tiden før og etter brannen de mener styrker teorien om at det virkelig var atomvåpen ombord:

Rakk å laste av våpen?

Jekaterinburg ble i begynnelsen av desember lagt i tørrdokk for å reparerer en navigasjonsskade. Reglene er klare på at våpen skal tas ut av båten når den ligger i tørrdokk. Det kan ifølge Bellona ta opptil to uker å laste ut våpnene av en ubåt.

Etter planen skulle båten ut i tjeneste igjen i begynnelsen av 2012. Hvis våpenen skulle lastes ut og så inn igjen, ville det vært igjen minimal tid til reperasjonene.

- Siden K-84 (Jekaterinburg, red.anm.) var på vei ut i aktiv tjeneste, frykter Bellona at ubåten ble plassert i tørrdokk med våpen om bord, for å sikre at den kom ut i tjeneste til riktig tid, skriver organisasjonen i pressemeldingen.

Hva gjorde skipet ved Nordflåtens hovedbase?

Rett etter at brannen var slukket ble ubåten slept til Okolnaya-basen, som er hovedbasen til Nordflåten, og som brukes til å laste ut og inn missiler med atomstridshoder.

Dette til tross for at skipet ikke skulle ut i tjeneste igjen etter brannen, men ligge flere månder til reperasjon i Arkangelsk. Basene der har ikke kapasitet til å håndtere atomstridshoder, ifølge Bellonas rådgiver i Russland-spørsmål, Igor Kudrik, til Aftenposten.no.

Avdelingsdirektør Per Strand i Statens Strålevern sier han ikke har forutsetninger for å kommentere Bellonas observasjoner rundt lastetid og skipets bevegelser, og henviser i stedet til Forsvarsdepartementet.

- Det vi fikk av informasjon fra russiske myndigheter under selve ulykken, var at ammunisjonen om bord var tatt ut før skipet gikk i dokk.

- Ingen nye opplysninger

 Siden det har vært en del diskusjon rundt dette, har vi sjekket med offisielle russiske myndigheter om det har kommet noen ny informasjon om dette, noe det ikke har. Så da forholder vi oss til den informasjonen vi har, sier Strand til Aftenposten.no.

- Ser dere noen grunn til å tvile på at informasjonen dere har fått fra Russiske myndigheter er korrekt?

- Vi tar denne informasjonen som viktig informasjon, sier Strand.

Han sier Strålevernet etter ulykken har hatt møte med russiske myndigheter for å bedre informasjonsutvekslingen mellom de to landene i slike situasjoner.

Alvorlige konsekvenser

- Dersom det kun var konvensjonelle våpen ombord, som man nå vet nesten 100 prosent sikkert at det var, kunne det også utgjøre stor fare, fordi det var to atomreaktorer ombord, sier Kudrov.

En eventuell eksplosjon av våpnene ombord kunne ført til kraftigere brann i skipet, som igjen kunne ført til skader på atomreaktorene og atomstridshoder som eventuelt måtte være ombord - med påfølgende fare for spredning av radioaktivitet både lokalt og over landegrensene. Murmansk ligger bare 20 mil fra grensen til Norge.

- I verste fall kunne radioaktivt utslipp nådd Norge på to timer, så her må Utenriksdepartementet jobbe aktivt for å få de svarene Norge har krav på, sier Hauge.

Kommunikasjonsrådgiver Kjetil Elsebutangen i UD sier til Aftenposten.no at departementet ennå ikke har mottatt brevet fra Bellona.

- Når vi får brevet, skal vi selvfølgelig se på det og besvare brevet, men vi må nesten se brevet før vi kommenterer innholdet i det, sier han.