Bombefunn stoppet Støre

Tre sprengladninger, hvorav én ble funnet mandag like utenfor den norske militærleiren med 120 norske samt flere finske og latviske soldater midt i Meymaneh, fikk alarmklokkene til å ringe hos de norske offiserene i Afghanistan. Uten at de hadde grunn til å tro at ladningene var rettet mot Norge, bestemte de straks at Støre og hans store følge i går pent måtte holde seg inne i den godt bevoktede leiren. Planlagte besøk rundt om i den fattigslige byen med sine nesten ufremkommelige gater ble avlyst.- Jeg vil ikke ha noe tråkking utenfor leiren. Sikkerheten kommer først, sier oberst Odd Egil Pedersen, kontingentsjef for de norske styrkene.

Farlig tempo.

Med tungt bevæpnede norske soldater strategisk utplassert underveis, kjørte Støres kolonne av hvite firehjulstrekkere fra flyplassen i et farlig tempo som hadde vært en amerikansk president verdig. Flere ganger så vi at burkakledte kvinner fikk seg en sølesprut, mens småunger vinket fornøyd. De fleste virket helt likegyldige til kolonnen. De norske soldatene er populære, tror de norske lederne.Oppdagelsen av sprengladningen gjorde at utenriksministeren på sitt første besøk til Afghanistan knapt kunne få en bedre illusjon på hvor utrygg den militære situasjonen fortsatt er også i det antatt mindre farlige nord. Og i et møte med Faryab-provinsens guvernør Abdul Latif Ibrahimi fikk Støre en overtydelig bekreftelse på at det fattige landet ønsker seg sivil hjelp fra Norge på nær sagt alle områder.

Julenissen.

Guvernøren ramset opp skoler, veier, vanningsanlegg og svært mye mer. Latif, som ikke akkurat ansees for å være utpreget handlekraftig og dyktig, opptrådte med en ønskeliste som om han skulle ha stått overfor selveste julenissen i form av en norsk utenriksminister midt i januar. Men Støre ga ingen løfter. Han ønsker ikke at Norge skal bli oppfattet som en slags "gudfader" for denne provinsen, selv om det er der Norge har de aller fleste av sine 550 soldater.- Vi må supplere militært nærvær med humanitære og politiske tiltak. Det er ikke nok fokus på dette i de fleste land, understreker utenriksministeren. Selv tenker han hele tiden på hvordan ulike tiltak bidrar til å styrke exit-strategien, det vil si strategien som skal gjøre det mulig å trekke soldater ut av Afghanistan.

Klar beskjed.

Etter gårsdagens møter med norske militære ledere og sivile afghanske, sier Støre dette: - Man blir bare styrket i oppfatningen om at løsningen i Afghanistan er politisk, økonomisk og sosial. Det finnes ingen militær løsning alene på Afghanistans problemer, og de militære vet det. Når man eventuelt finner en løsning på Afghanistans problemer, tør ikke Støre spå noe om. Det han vet, og som han og regjeringen nå tar høyde for, er at dette landet, ett av verdens aller fattigste, i årevis fremover kommer til å legge beslag på bistandsmidler og militære ressurser som ikke noe annet land kommer i nærheten av.

Valfart.

Det norske militære og sivile engasjementet i Afghanistan vil bare i år komme til koste ca. 1,1 milliard kroner. Ifølge Støre vil den sivile bistanden alene komme opp i 450-500 millioner kroner. Det gjør, sier han, Afghanistan til den nest største mottager av norsk utviklingsbistand. Bare palestinerne får mer hjelp, og like bak afghanerne kommer Sudan.Til dette uveisomme fjellandet som så lenge har vært herjet av krig og ufred, valfarter nå stadig flere norske regjeringsmedlemmer. Forsvarsministeren har vært der to ganger allerede, statsministeren en gang. Nå er Støre der på et hele fire dager langt besøk, i april skal både justis- og bistandsministeren reise dit, og også justisministeren planlegger angivelig et besøk.