Britene hindret kupp mot Hitler

I en ny bok om den legendariske sjefen for tyskernes militære etterretningsorganisasjon Abwehrgår den britiske journalisten og forfatteren Richard Bassett langt i å utrope Wilhelm Canaris til helt for hans bidrag til de alliertes sak i kampen mot Nazi-Tyskland.I boken Hitler's Spy Chief skriver Bassett at Canaris før innmarsjen i Tsjekkoslovakia i 1938 var i ferd med å organisere et kupp mot Hitler, som ble veltet da den britiske statsminister Neville Chamberlain reiste til München for å forhandle med Der Führer.I 1943 var sjansen for en kompromissfred med Canaris' hjelp større enn noen gang, men på dette tidspunkt var den britiske regjering mindre interessert i fred enn i å knuse Tyskland, ifølge Bassett. Mange millioner menneskeliv kunne vært spart om krigen hadde sluttet før 1945.

"Utrolig".

I Norge er admiral Canaris' navn mest kjent i forbindelse med advarslene om Hitlers invasjonsplaner, som ble mottatt, men ikke tatt på alvor av norske myndigheter. Canaris lot sin nestkommanderende Hans Oster meddele den nederlandske militærattaché, oberst Gilbert Sas, at angrepet på Norge var umiddelbart forestående. Sas gikk til den norske ambassaden i Berlin, slik hensikten var, men diplomaten som mottok opplysningene, fant dem så utrolige at han ikke sendte dem videre til Oslo.Også Aftenpostens Berlin-korrespondent Theo Findahl oppfattet signalene fra Oster, og meldte 5. april hjemover som et "rykte" om store troppeansamlinger i Nord-Tyskland som skulle overføres til norsk havn. 7. april ringte han mer presist hjem til redaksjonen i Oslo om "en landsetting av 1,5 millioner mann på sørkysten av Norge". Aftenposten forela meldingen for vakthavende hos kommanderende admiral, som i samråd med sekretærvakten i UD fikk nyheten stanset - fordi den lød for fantastisk.Denne feilvurderingen ble ifølge Sverre Jervells bok "Scener fra en ambassades liv" gjort av vakthavende kaptein Willoch, far til den senere statsminister.

Undergang.

Strengt tatt var det forræderi å gi opplysninger til et annet land, som kunne forårsake tap av egne soldater. Men dette viser hvor desperate konspiratørene var blitt i 1940, skriver Richard Bassett. Canaris selv hadde vært i Polen og sett med skrekk og avsky på de tyske styrkenes fremferd. Han var overbevist om at vanviddet måtte stanses, og at krigen ville føre til Tysklands egen undergang. Det ble sagt at Canaris håpet på et tysk tilbakeslag i Skagerrak, som kunne gjøre Hitler sårbar i et kupp.

Til Oslo.

Ikke desto mindre fikk Abwehr-sjefen mye av æren for at angrepet på Norge gikk så bra, til tross for tapet av "Blücher" og 10 destroyere som britene senket ved Narvik. Hans folk hadde lyktes i å forvirre både nordmenn og briter. Canaris selv skal ha besøkt Oslo i mars 1940, der hans utsending Pruck siden januar hadde bygget opp en fremskutt militær etterretningspost. Det var fru Pruck som kort etter 9. april gikk til Reinhard Heydrichs nazi-etterretning SD og sa hun mistenkte Abwehr for kupplaner mot Hitler. Da reagerte Canaris nådeløst og fikk henne lagt inn på sinnsykeasyl.Selv om Wilhelm Canaris til slutt mislyktes, fortjener han å hentes frem fra historiens glemsel, mener forfatteren. Abwehr-sjefen kunne ikke stanse holocaust, men han reddet livet til mange jøder ved å hindre at de ble deportert.