Brudulje om bibelske bikkjer

Spisse ører og mandelformede, brune øyne. Beige eller svart-og-hvit pels og en hale som krøller seg oppover.

For mange i Israel er dette beskrivelsen av en løshund som lever av søppel. For en liten gruppe entusiaster er det en kulturskatt som bør bevares.

 Det er den bibelske hund, en av de eldste kjente pariaraser.

Når de snakker om hunder i Bibelen, var det disse, sier Myrna Shiboleth, som har gjort mer enn noen for å redde rasen som formelt går under navnet Kanaan-hunden.

Skjeletter

- Det er samme hund, sier hun.

Arkeologiske bevis finnes det flere av, fra hulemalerier fra det første århundre i Sinai til skjelettene av mer enn 700 hunder fra det femte århundre før Kristus som er oppdaget sør for Tel Aviv. Da Jesus og Moses, i hver sin epoke, vendte hodene mot lyden av hunder som bjeffet, var det Kanaan-hunden de så.

Men etter å ha overlevd grunnleggelsen av tre religioner, korstogene og utallige kriger er Kanaan-hundens skjebne gjenstand for en kamp mellom byråkratiet og folk som tror på verdien av å bevare primitive raser av både vitenskapelige og sentimentale grunner. Som så ofte i Israel er det bruken av land som utgjør kjernen i striden.

Beduinleirer

De siste tiårene er utallige Kanaan-hunder blitt utryddet i aksjoner for å fjerne rabies. I dag er det bare noen få hundre eksemplarer igjen i Negev-ørkenen, ofte i utkanten av beduinleirer. Men ettersom også beduinene i økende grad bosetter seg i byer, blir Kanaan-hundene enten overlatt til seg selv, eller de mister sin egenart ved å pare seg med byhunder.

Og nå truer israelske myndigheter med å avslutte aksjonen som har bidratt til å bevare hunderasen ved å samle inn sjeldne eksemplarer i ørkenen, pare dem og sende avkommet til kenneler verden over. De anerkjennes av store organisasjoner, som den amerikanske kennelklubben og den internasjonale hundeorganisasjonen Federation Cynologique Internationale.

Det er israelske landbruksmyndigheter som står bak seneste trekk. I et oppsigelsesbrev til Myrna Shiboleth hevder de at kennelen hun driver i Shaar Hagai, befinner seg ulovlig på statlig grunn.

Hundeentusiasten sier at da hun flyttet ut hit for 40 år siden, var dette en nedlagt vannstasjon. Hun betalte leie til vannverket, inntil hun fant ut at ikke eide jorden. Hun ba myndighetene om å avklare hennes situasjon, men hørte ingenting inntil hun fikk utkastelsesbeskjeden før jul.

- Å flytte ville bli altfor dyrt, sier hun, og dessuten er det ikke mange nabolag som ville godta en støyende kennel.

Internettaksjon

2000 personer fra mange land har sluttet opp om en internettaksjon for å støtte Shiboleths sak. De stiller seg uforstående til at Israel er så lite opptatt av skjebnen til den "hellige hunden". Saken skal nå avgjøres i retten. Mange er overrasket over at denne hunden får så lite støtte, sammenlignet med andre bibelske dyr.

 I 1960-årene innledet Israel en ambisiøs plan for å bringe "Bibelens dyr tilbake til Bibelens land". Det opplyser David Saltz, som er professor i økologi ved Ben Gurion-universitetet i Negev. Blant artene de konsentrerte seg om var det asiatiske vill-eselet (en stor suksess) og strutsen (en stor fiasko).

Forsøkene på å gjeninnføre dyrene kjente knapt noen begrensninger. For eksempel ble fire persiske dådyr smuglet ut av Iran.

Norsk enerett: Aftenposten