Bydelen ikke enestående i Sverige, sier rapport

Malmö
Det borgerlige Folkpartiet har utarbeidet er rapport som viser at det finnes minst 136 boligområder der arbeidsløsheten er meget høy og skoleresultatene dårlige. Lav valgdeltagelse, arbeidsledighet på over 40 prosent og dårlige skolekarakterer. Etter disse kriteriene sto 136 områder i Sverige utenfor samfunnet i 2002, i 1990 var det bare tre. Lengst ned i ligaen av Sveriges dårligst stilte er Rosengård. Der hadde bare 24,4 prosent av innbyggerne i alderen 20 til 64 år noen form for sysselsetting. - Det vi ser blant dagens unge i Rosengård, er resultatet av håndfast utenforskap. De har elendige karakter, intet håp om en bra jobb i fremtiden og mange bor utrolig trangt, sier Inger Leite, sosialsjef i bydelen. Politikerne frykter at sosiale konflikter kan utarte hvis det ikke gjøres noe. - Det store problemet er at mennesker som lever i utenforskap, ikke minst unge mennesker, begynner å opptre på en måte som er skadelig for samfunnet. De tar igjen. Å vokse opp på denne måten føles som en krenkelse, man vil hevne seg, sier Mauricio Rojas, Folkparti-politiker til nyhetsbyrået TT. Ilmar Reepalu, sosialdemokratisk ordfører i Malmö bystyre, ønsker raskere asylprosesser og hardere styring av hvor de som innvilges asyl, får etablere seg. Statlige botilskudd til asylsøkere har ikke vært kanalisert gjennom kommunene, men direkte til mottagerne. Kommunene har ikke hatt noen oversikt eller kontroll og heller ingen mulighet til forberedelse og støtte. - Først da de fikk oppholdstillatelse ga de seg til kjenne. Det innebærer at disse menneskene fikk en svært dårlig start, sier Reepalu. Han ønsker også å styre hvor asylsøkere får bosette seg de første årene. Det skal skje i kommuner hvor bolig og skolegang er ordnet. - Velger de en annen kommune der ikke de samme gode forutsetninger er til stede, mener jeg at etableringstilskuddet skal være vesentlig lavere og de skal ikke kvalifisere til sosialbidrag, sier Malmös Ilmar Reepalu.