«Curiosity» har landet på Mars

Mars-roveren «Curiosity», eller nysgjerrighet på norsk, er stor som en folkevogn og representerer det mest ambisiøse Mars-eventyret NASA har pønsket ut.

Klokken 07.30 mandag morgen landet roveren på Mars.

- Touchdown confirmed, sa ingeniør Allen Chen.

- Vi er trygt på Mars.

Video

 

Jubel i NASA etter vellykket Mars-landing

Curiosity landet på Mars.

- Det ser ut som vi landet på et flott flatt sted. Vakkert, virkelig vakkert, sier ingeniør Adam Steltxner, som leder gruppen med ansvaret for den vanskelige landingen.

Bilder fra Mars har allerede begynt å tikke inn til NASA, og foreløpig ser alt ut til å ha gått som planlagt. NASA mottar også signaler fra roveren, noe som unektelig er et godt tegn.

Stemningen i NASAs kontrollrom ble stadig høyere ettersom gode nyheter om landingen tikket inn. Klappsalvene ble stadig mer høylytte, før det altså kulminerte i et høylytt jubelbrøl da landingen ble bekreftet.

- Vi er på Mars igjen. Det er rett og slett utrolig. Det blir ikke bedre enn dette, sier NASA-sjef Charles Bolden ifølge nyhetsbyrået AP.

Også president Barack Obama lar seg begeistre av landingen.

- Jeg gratulerer og takker alle NASAs kvinner og menn, som har gjort denne bemerkelsesverdige prestasjonen til en realitet, tvitret presidenten.

Curiosity er designet for å drive utforskning i området i minst ett Mars-år, eller 687 dager her på Jorden.

Testet på Svalbard

Noen av de viktigste instrumentene på «Curiosity», både røntgenapparatet og kjemisensoren for organiske molekyler, ble testet på Svalbard under AMASE-ekspedisjonene som holdes i august hvert år, forteller Pål Brekke ved Norsk romsenter.

Miljøet på Svalbard er noe av det nærmeste man kommer knusktørre og iskalde Mars på jorda, og nettopp derfor foregår testing av utstyr som skal til Mars akkurat her.

- Og disse instrumentene som ble testet på Svalbard er ganske viktige for romekspedisjonen?

- Absolutt. Det er kanskje noe av det viktigste, sier Brekke.

AMASE-ekspedisjonene på Svalbard er et samarbeid mellom NASA og ESA(den europeiske romorganisasjonen). Norsk romsenter har også finansiert en del av prosjektet.

- Denne testingen på Svalbard viktig med tanke på at utstyret en gang skal sitte på et fartøy som skal til Mars, sier Brekke.

Testing av liten rover under AMASE på Svalbard.

FOTO: AMASE/Kjell-Ove Storvik

- Det var en fantastisk landing. Det viser at man har tenkt på alle muligheter. Det er nesten fantastisk at de har fått dette til, sier Brekke.

Årets AMASE-ekspedisjon vil bli avholdt senere i år, og ikke i august som er vanlig. Det er Mars-landingen til «Curiosity» som er den direkte årsaken til det. Mange av de som ville vært med på ekspedisjonen sitter i kontrollrommet til NASA.

Tøffe siste syv minutter

«Curiosity», som tok av 26. november 2011, skal undersøke om det har vært eller er beboelig i Gale-krateret på Mars. Ekspedisjonen er en del av et større prosjekt som forsøker å finne ut av dette.

Og det var de siste syv minuttene før landing som voldet NASA mest hodebry. Da fartøyet nærmet seg atmosfæren til Mars holdt det en fart på 5.900 meter i sekundet.

For at landingen skulle lykkes, noe den altså gjorde, måtte «Curiosity» ha en fart på litt under tre kilometer i timen like før den traff bakken.

- De siste syv minuttene er det mest utfordrende med hele denne ekspedisjonen, sa Pete Theisinger, prosjektansvarlig for ekspedisjonen.

- For at landingen skal bli en suksess må hundrevis av hendelser gå som planlagt. Mange av dem skjer i løpet av hundredeler og styres av fartøyet selv. Vi har gjort alt vi kan komme på for å lykkes, sier Theisinger.

Skulle fartøyet kræsjlandet, ville 15 milliarder kroner gå opp i røyk. Men så langt ser alt til å ha gått etter planen.