Anders Fogh Rasmussens borgerlige regjering har lagt frem forslag til statsbudsjett for 2006 med et overskudd på knapt 40 milliarder danske kroner (42,5 mrd. kr.). Den økonomiske veksten anslås å ta seg opp til 2,4 prosent i år og neste år etter en årlig gjennomsnittlig vekst på 0,7 prosent i årene 2001-2003.

Færre arbeidsløse.

Dette avspeiler at det går godt i dansk økonomi, noe som også har fått regjeringspartiene til å slå på stortrommen. Den er særlig opptatt av å trekke frem at det er blitt færre arbeidsløse. Det er i dag nesten 25 000 færre arbeidsløse enn i desember 2003. Den registrerte arbeidsløsheten anslås å falle fra 176 000 personer i 2004, til 159 000 i år og 147 000 personer neste år, eller 5,1 prosent av arbeidsstyrken.Sjeføkonomen i landets største bank, Steen Bocian i Danske Bank, savner konkrete initiativer fra regjeringen for å få flere i arbeid. Han mener den såkalte strukturelle ledigheten ennå ikke er nede på et nivå som finansdepartementet frykter vil øke risikoen for overoppheting av økonomien.

Skattelettelser.

Det er sprikende oppfatninger i koalisjonsregjeringen om hva de skal bruke det økte økonomiske handlingsrommet til. Mens de konservatives partiformann, visestatsminister Bendt Bendtsen, tar til orde for lavere skatt på arbeidsinntekter, advarer skatteministeren, Venstres Kristian Jensen, mot at man allerede nå lover ytterligere skattelettelser.Fra utsiden påpeker økonomene i Danske Bank at staten likevel har et begrenset økonomisk handlingsrom.

Dempet offentlig vekst.

Regjeringen fører videre politikken om å stramme inn på den offentlige utgiftsveksten. Innenfor en reell vekst i det offentlige forbruket på 0,5 prosent neste år, prioriterer regjeringen blant annet undervisning og forskning og bedring av barnefamiliens kår.Både fagbevegelsen og næringslivets organisasjoner etterlyser mer satsing på forskning.- Det er ikke ambisiøst at regjeringen stort sett ikke investerer i fremtiden, når pengene nå fosser inn i statskassen, sier LO-formann Hans Jensen.LO anklager også statsminister Fogh Rasmussen for å bryte løfter han ga i valgkampen tidligere i år.Næringslivsorganisasjonene etterlyser reformer på velferds- og skatteområdet.

Forbruksdrevet vekst.

Det er særlig veksten i det private forbruket - stimulert av skattelettelser, lav rente og stigende boligpriser - som har vært motoren i den første fase av den nye økonomiske oppgangen i Danmark. Finansdepartementet håper den videre veksten i 2005 og 2006 i stigende grad skal trekkes opp av private investeringer og eksport, mens oppgangen i det private forbruket gradvis blir mer avdempet.Eksportveksten, anslått til 4-4,5 prosent i 2005 og 2006, er styrket som følge av svakere danske kroner og uendret lønnsmessig konkurranseevne som reduserer eksportindustriens tap av markedsandeler i utlandet.Finansdepartementet regner i sin nye prognose med at den reelle veksten i importen avtar fra 6,5 prosent i 2004, til 5 prosent både i år og neste år.

Mindre utenlandsgjeld.

Overskuddet på betalingsbalansen med utlandet anslås til 2,5 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) - landets samlede produksjon - i 2005 og 2006, en svekkelse på 0,9 prosentpoeng siden 2003.Danmarks nettogjeld til utlandet ventes å falle fra 159,8 milliarder kroner (11 prosent av BNP) i 2004 til 92,1 milliarder (knapt 6 prosent) i 2006.