Deler av Oljefondet er unntatt etiske regler

Les også:

Aftenposten.no retter: I en tidligere utgave av denne artikkelen kom vi i skade for å skrive at samtlige obligasjonsinvesteringer var unntatt de etiske retningslinjene. Det riktige skal være at det kun er investeringene i statsobligasjoner, altså andre lands gjeld, som er fritatt etiske hensyn.

Mens Statens pensjonsfond utland - best kjent som Oljefondet - har strenge etiske retningslinjer når det gjelder hvilke selskaper fondet skal kjøpe aksjer i, gjelder i hovedsak ikke disse prinsippene for statsobligasjonene, der rundt 15 prosent av fondets 2600 milliarder kroner er investert.

En obligasjon er et gjeldsbrev som sier at utstederen skylder innehaveren penger. De største obligasjonspostene i Oljefondet er såkalte statsobligasjoner, altså andre lands gjeld.

Oljefondet må investere 60 prosent av pengene i aksjer, og 40 prosent i obligasjoner. Rundt 390 milliarder kroner er investert i statsobligasjoner.

- Det er snakk om helt betingelsesløse lån til stater. Da blir det problematisk hvis de samme statene er involvert i menneskerettighetsbrudd, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge, til Aftenposten.no.

Last ned årsrapporten fra Oljefondet her.

Vil ikke svarteliste

Sammen med organisasjonene Norsk Folkehjelp, Redd Barna, Kirkens Nødhjelp, Changemaker og Slett U-landsgjelda har Egenæs nå sendt et brev til finansminister Sigbjørn Johnsen med krav om å se på muligheten for å endre denne ordningen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Burma er det eneste landet der Oljefondet ikke får kjøpe statsobligasjoner. Her inspiserer juntaleder Than Shwe fjorårets nyslåtte offiserer ved en skole i Nay Pyi Taw i desember i fjor. FOTO: AP

- I første rekke ønsker vi å få etablert en ekspertgruppe som kan komme med en utredning om mulighetene for slike retningslinjer. Men på sikt ønsker vi selvsagt at det skal komme etiske retningslinjer også på statsobligasjoner, sier Ida Thommesen, leder i Changemaker.

Her er pensjonspengene dine

Hverken Egenæs eller Thommesen ønsker å trekke frem enkeltland som fondet bør unngå å kjøpe statsobligasjoner fra, men begge påpeker at Norge eide mye av Israels gjeld under angrepene på Gaza-stripen ved årsskiftet 2008/09.

Et annet land som blir nevnt er Russland, der fondet eier rundt en milliard kroner i form av statsobligasjoner.

- Jeg sier ikke med dette at man ikke skal investere i statsobligasjoner fra Israel eller Russland. Målet er ikke å svarteliste noen land, men å se om internasjonal lov blir fulgt, sier Egenæs.

Bare Burma

Finansminister Sigbjørn Johnsen. FOTO: SVEIN ERIK FURULUND.

FOTO: Furulund Svein Erik

- Forholdet til land er noe utenrikspolitikken skal ivareta. Det er den viktigste forklaringen der, svarer han kontant.

- Men dere har slått fast at dere ikke skal kjøpe statsobligasjoner fra Burma. Hvorfor ikke gjøre det samme med andre land som bryter menneskerettighetene?

- Det kan også bli aktuelt overfor andre land hvis en enstemmig verdensopinion fordømmer dem slik som de gjør med Burma, svarer Johnsen.

- Ikke politikk

Ida Thommesen i Changemaker kjøper ikke finansministerens argument om fondet som utenrikspolitikk.

- Det er jo akkurat det samme argumentet som ble brukt da man først foreslo å ha etiske retningslinjer for aksjeinvesteringene. Det er helt feil. Dette handler om rettigheter, ikke politikk.

Egenæs er enig.

- Det er ikke noe politisk i det å ikke investere i noe. Man trenger jo ikke markedsføre det at man ikke har investert, man trenger bare å la være å investere.

KrF-forslag sablet ned

De etiske retningslinjene i Oljefondet har blitt styrket og utvidet flere ganger etter at de ble innført i 2004. Nylig kunngjorde finansministeren at etikken skal styrkes ytterligere. Han fortalte Aftenposten at han er bevisst det faktum at man i utlandet legger merke til hvilke selskaper investerer i, og at dette har en innvirkning på Norges omdømme i utlandet.

Men han ønsker likevel ikke å åpne for å styrke etikkarbeidet ytterligere ved å utvide Etikkrådet, gruppen som skal sørge for at fondet følger sine egne regler. Det gjør heller ikke Stortinget. Fredag i forrige uke ble et forslag fra tre KrF-representanter, som åpnet for å bevilge mer penger til Etikkrådet i revidert statsbudsjett, sablet ned med 98 mot 6 stemmer.