Demokratiet visner

–Chile er i dag nærmest et avpolitisert forbrukersamfunn, sier Reiulf Steen.

Det står i skarp kontrast til det landet den tidligere Ap-lederen besøkte for første gang i 1973, da han møtte president Salvador Allende bare seks måneder før militærkuppet. Steen var Norges ambassadør i Chile fra 1992 til 1996.

Legatum, som måler velferd i ulike land, sier i sin siste rapport at Chile med suksess har avpolitisert sin økonomi. Sentrum-venstre koalisjonen Concertacion har ført en nesten liberalistisk økonomisk politikk som har vært vellykket.

I 1990 levde 38 prosent av befolkningen under fattigdomsgrensen. Nå er tallet rundt 13 prosent. Økonomer snakker om et latinamerikansk mirakel.

Det er ikke bare et ledd i en anskueliggjøring av Chiles utvikling at Steen viser frem Santiagos enorme kjøpesenter, Parque Arauco. Dette er et av de få stedene i Santiago hvor det finnes en tobakksforretning som selger pipetobakk.

Slitasje

Concertacion tapte valget i januar. For første gang etter at militærdiktaturet under Augusto Pinochet ble avviklet for 20 år siden, er høyresiden tilbake i posisjon i Chile. Milliardæren Sebastian Piñera overtar som president 11. mars.

–20 år ved makten er lang tid. Det er klart slikt gir slitasje. I tillegg drev Concertacion en dårlig valgkamp, direkte kjedelig, forklarer Steen, som sammen med sin chilenske kone, tidligere visejustisminister Ines Vargas, har oppholdt seg i landet siden før jul.

Passiv ungdom

Et dramatisk og tydelig tegn på avpolitiseringen, er at bare 10 prosent av førstegangsvelgerne registrerte seg for å delta ved valget. I Norge er tallet over 50 prosent, for samme gruppe.

–Jeg har aldri stemt, forteller den 27 år gamle webdesigneren Karina Sopulveda.

Rundt bordet på kafeen Emporio la Rose er det sterke oppfatninger, men så som så med stemmeiveren.

Loreto Gonzalez (24) avslører at heller ikke hun hadde tenkt å stemme ved siste valg. Ettersom hun har jobb i kommunen ble hun tvunget til det.

–Jeg kommer fra en fattig familie som alltid har tilhørt høyresiden. De støttet også Pinochet. Jobben min er i en fattig bydel. Etter 20 år ved makten har ikke Concertacion endret noe. Helsevesenet er dårlig i disse bydelene. Skoletilbudet er dårlig. Derfor stemte jeg på Piñera, forklarer hun.

19 år gamle Andrès Munoz tilhører tiendedelen av førstegangsvelgerne som deltok. Han stemte på kommunistkandidaten Jorge Arrate i første valgomgang. Men blankt i annen omgang, fordi han mener det er for liten forskjell på Sebastian Piñera og Eduardo Frei, som var sentrum-venstresidens kandidat.

Chiles grunnlov forbyr gjenvalg av presidenter. Dermed kunne ikke dagens populære president, Michelle Bachelet stille til gjenvalg.

Kursendring?

–Det skal bli et interessant eksperiment å følge Piñera de neste fire årene, sier Munoz.

Men hvor stor forandring det blir, hersker det usikkerhet om rundt kafébordet. Dansestudenten Nicole Gurrero frykter for at det blir mer privatisering og at de mange sosiale ordningene som er innført blir kuttet.

–Men Chile er i høy grad et privatisert samfunn. Vi har private skoler og sykehus. Selv transportnettet i byene er private, sier Sopulveda som avslører at dersom hun hadde registrert seg i tide ville hun stemt på Pinera.

Da Chile ble et demokrati var det et enormt folkelig engasjement. Men hvor ble så det politiske engasjementet i Chile av?

Ungdommene rundt kafébordet mener en reform av valgsystemet vil hjelpe, i dag må du registrere deg for å stemme og blir bøtelagt om du ikke stemmer. Dermed lar ungdom være å registrere seg.

Steen peker på at det som skjer i Chile følger trenden en ser også andre steder i verden. Minnet om diktaturet blekner. Folk som bare har opplevd demokrati tar det for gitt.

Hvor er studentene?

Den chilenske studentorganisasjonen FECH, har spilt en viktig rolle i alle politiske kriser i Chiles moderne historie. Det var fra denne studentorganisasjonens balkong at Salvador Allende i 1970 holdt sin seierstale. Studentene var sentrale i kampen for demokratiet i juntatiden.

I en gammel villa ligger organisasjonens hovedkvarter. Jordskjelvet som rammet Chile for en uke siden har utsatt semesterstarten. Nå melder studentene seg til innsats.

Dagen etter jordskjelvet meldte 300 studenter seg til tjeneste som frivillige hjelpearbeidere. Nå har økonomistudenten og FECH-styremedlemmet Camilla Cea 7100 medarbeidere som rykker inn i tre områder med mat, klær og vann. I tillegg kan studentene tilby faglig ekspertise til huseiere.

–Måtte det et jordskjelv til for at studentene skulle engasjere seg i noe annet enn egen karrière?

–Godt spørsmål, parerer Camilla Cea smilende mellom de mange telefonoppringningene.

Hennes dom er klar:

–Chilenske politikere har i økende grad mistet kontakten med folket. Politikken er ikke lenger stedet å kanalisere det folkelige engasjementet. Det har skapt passivitet.

Cea håper at det engasjementet en nå ser rundt den enorme jordskjelvkatastrofen skal være noe å bygge videre på.

–For et par år siden hadde vi store demonstrasjoner for å bedre utdanningen. Vi forhandlet direkte med myndighetene om forbedringer, men det skjedde lite. Det gjør folk frustrerte.

–Men om en er misfornøyd med politikerne, hva med å stemme?

–Ja, du sier noe, smiler hun og legger til:–Blant våre medlemmer er det nok en høyere politisk aktivitet enn hos mange andre. Likevel, kanskje jordskjelvet vil føre til en endring. Jeg håper det.