FØR HAN GIKK på talerstolen foran Kongressens begge kamre onsdag, kom Barack Obama med selvkritikk i et intervju med ABC News. Han innrømmet at det ikke hadde vært klokt å la debatten om helsereformen gå så lenge uten at han klart sa ifra hva han ønsket.
Grunnen til at han hadde holdt seg i bakgrunnen, var et ønske om at Kongressen skulle hamre ut kompromisser. Håpet var at republikanere og demokrater skulle finne hverandre. Det har ikke skjedd.
Debatten om helsereformen i USA – alle sier en reform er nødvendig – er endt i en bitter partikrangel. Obama, som kom til Det hvite hus med ambisjoner om å skape brede politiske kompromisser, har mislykkes med det. I Kongressen er kompromissviljen, på begge sider, fraværende. Demokratene hevner år med republikansk kjør med å hente frem egne politiske kjepphester. Republikanerne oppfører seg som om de ikke vet at de ikke lenger har makten.
I presidentens fravær har høyresidens rå populister overtatt scenen. I det som minner om et politisk sirkus er demokratenes helseplan i hele august blitt karikert og utsatt for løgnkampanjer. Onsdag måtte Obama fra Kongressens talerstol avlive en slik løgn, nemlig at i hans helseplan vil det bli opprettet komiteer som skal avgjøre hvem som skal få livsnødvendig behandling.
Mister støtte.
I en meningsmåling som ble offentliggjort før hans tale, sa 52 prosent av de spurte at de ikke støttet Obamas helsepolitikk.
Onsdagens tale ble karakterisert som «bære eller briste» for presidenten.
Det store spørsmålet er selvsagt: Klarte han å skape et grunnlag for et kompromiss med moderate republikanere, og kom han opposisjonen i eget parti i møte slik at han får den nødvendige støtten? Kort sagt; kom han på offensiven igjen?
I kommentarene som kom fra republikanerne, noen av dem distribuert alt før presidenten hadde holdt talen, er det lite som tyder på at de lar seg bevege.
Så langt ser det også ut til at det er en del armer som skal vris før de såkalte Blue dog-demokratene er med. Dette er demokrater som i spørsmål om skatt og bruk av offentlige midler ligger tett opp til republikanerne. De liker ikke den sterke rollen staten skal ha i den helseplanen Obama ønsker. Særlig gjelder det etableringen av en offentlig forsikringsordning som skal konkurrere med de private forsikringsselskapene.
Flere analytikere peker på at det ikke var så mye nytt i talen. Mye av det som var konkretiseringer, har han lansert tidligere på diverse folkemøter i sommer. Det gjelder lovregulering av ytelsene fra forsikringsselskapene, slik at de ikke kan si opp folks forsikringer når de blir syke. Han relanserte en del forslag som også republikanerne er for. Men uten at det synes å blidgjøre dem.
Koster en krig.
En stor bekymring er selvsagt kostnadene og innvirkningen reformen vil ha på budsjettunderskuddet. Han understreket at helsereformen ikke vil øke budsjettunderskuddet, fordi det også skal gjøres kutt og forenklinger. På dette punktet møtes Obama, for å si det forsiktig, med betydelig skepsis.
Han scoret ett poeng da han understreket at det å sikre amerikanere helsetjenester vil koste mindre enn krigen i Irak og Afghanistan har gjort så langt.
Adressaten for talen var ikke i første rekke Kongressens medlemmer, men det amerikanske folket. Han beroliget eldre velgere om at deres rett til medisiner ikke skal røres, og han snakket direkte til den store skaren av uavhengige velgere.
Obamas mål var å vise lederskap. Han ønsket å fremstå som den trygge i de orkankastene som preger helsedebatten.
De første målingene viste at et stort flertall av TV-seerne var fornøyd. Problemet er bare at det i første rekke er menigheten som ser på presidentens tale. Flertallet i folkedypet velger heller Idol eller et annet program enn å se en lang tale uten reklamepauser. Derfor tar det litt tid før en vet om Obamas ord nådde frem.
Lyktes han med å etablere en ny tone i debatten? Det føltes ikke slik da ett av kongressmedlemmene avbrøt ham med å rope at han fór med løgn. Det er vanlig at medlemmer av Kongressen lar være å klappe eller viser at de misliker presidentens ord. Det er ikke vanlig at han avbrytes med ukvemsord.
Uventet hjelp.
Utbruddet fra den republikanske kongressmannen Joe Wilson overskygget et annet forhold. Dette var den talen der Obama rettet den skarpeste kritikken mot opposisjonen. Han beskyldte dem for obstruksjon, å drive med et ideologisk politisk spill og bare være ute etter kortsiktige politiske seire, selv når det hindrer nasjonen i å løse et stort problem.
Ingen understreket presidentens poeng bedre enn Wilson.
Obama sa at han var villig til å samarbeide med dem som ønsket en helsereform, men at han ikke ville kaste bort tiden på dem som ikke ønsket å være med å forbedre de forslagene som alt lå på bordet. Han minnet om at han ikke var den første presidenten som sto foran Kongressen og argumenterte for en helseplan, men ambisjonen hans er å bli den siste.
Høsten vil vise om han når det målet. Onsdagens tale var bare en begynnelse.
