Denne klanen styrer i Syria

Assad-klanen har mye blod på hendene. Både den nåværende presidenten Bashar al-Assad, og hans far, den tidligere presidenten Hafiz al-Assad.

I februar 1982 slo daværende president Hafiz al-Assad, hjulpet av sin yngre bror Rifaat, til mot opprørere i byen Hama. I løpet av tre uker ble tusenvis av mennesker drept og deler av byen ble lagt i ruiner.

Det er usikkerhet knyttet til antallet ofre. Amnesty International estimerer at mellom 10.000 og 25.000 mennesker døde, mens «Syrian Human Rights Committee» mener at så mange som 40.000 ble drept under angrepene.

 

Tretti år senere slo sønnen til mot Homs. Over 337 mennesker skal ha blitt drept av Bashar al-Assads styrker fredag. Dersom dødstallene stemmer, er de militæres offensiv mot opprørsbyen det blodigste angrepet under det 10 måneder lange opprøret i Syria.

Panarabisme

Offisielt følger det syriske regimet Baath-ideologien, en panarabisk retning med ideen om å forene den arabiske verdenen under et sosialistisk regime, og skape en arabisk renessanse.

Det syriske Baath-partiet betrakter seg som en spydspiss for arabisk nasjonalisme, men vektlegger også sekularisme, noe som virker forlokkende på mange av de religiøse minoritetene i landet.

Baath-ideologiene gjorde seg gjeldene i den arabiske verden fra 1920-tallet, men Baath-partiet i Syria ble i sterk grad preget av den nåværende presidentens far, offiseren Hafiz al-Assad. Han hersket i Syria i nær 30 år etter at han grep makten gjennom et militærkupp i 1970.  Da utnevnte han seg selv til både president i republikken, og leder for det styrende Baath-partiet. Andre partier ble forbudt.

- Det er helt klare autoritære trekk med lite rom for annen politisk virksomhet og andre partier. I Syria ser man dette helt tydelig, først og fremst ved at det først for få år siden ble åpnet for andre partiers deltagelse. Disse er imidlertid veldig små, og må akseptere og underkaste seg Baaths lederskap, sier Midtøsten-forsker Kai Kverme ved Universitetet i Oslo. Han har Syria som et av sine spesialfelt.

Syria styres av en koalisjon mellom landets minoriteter, med alawitene i spissen, en sjiamuslimsk retning som anslås å utgjøre mellom 10 og 15 prosent av Syrias befolkning. 75 prosent anslås å være sunnimuslimer.

- Det er vanskelig å komme med sikre tall. Assad-regimet ønsker på ingen måte å nøre opp under sekteriske motsetninger, og religion blir sett på med et mistenksomt blikk. Man søker til en ideologi med felles verdier uavhengig av religion, derfor er Baath-partiet forlokkende for alawitene, sier Kverme.

Alawitene fikk sterk innflytelse under det franske kolonistyret fra 1921 til 1946, og beholdt den senere i Baath-partiet. Svært mange maktposisjoner innen flyvåpenet og etterretningstjenesten er i alawitenes hender. Assad-familien tilhører denne religiøse minoriteten.

Familiedynasti

Mye tyder imidlertid på at det virkelig styrende organet i Syria er Assad-klanen, familiedynastiet som har sørget for at store deler av Syrias befolkning har levd i frykt i over 40 år.

Da den nåværende presidenten trådte inn på den politiske scenen for 11 år siden, lovet han politiske reformer og frihet for folket. Men Bashar al-Assad har vist liten vilje til å åpne for demokratiske reformer. Ved forrige valg i Syria, i 2007, fikk Assad 97,62 prosent av stemmene. Han hadde imidlertid sørget for å være den eneste kandidaten i valget.

Makten i Syria er konsentrert på veldig få hender, sentrert rundt Assad-familien.

Etter at opprøret brøt ut i den lille sørlige byen Deraa i midten av mars i fjor, og spredte seg til andre byer og forsteder rundt Damaskus, har al-Assad benyttet brutale tiltak mot egne demonstranter.

Ifølge FN skal 5400 mennesker ha mistet livet i opprøret.    

Etter hvert som presset mot Assad-regimet øker, er det ifølge nyhetsbyrået AP tegn som tyder på at presidenten nå i større grad vender seg mot en liten klikk av slektninger, hvorav flere innehar sterke maktposisjoner.

Noen av disse er: 

* Presidentens mor, Anisa Makhlouf, ansett for å være en dreven politiker, og ikke kjent for å ta til orde for skånsom behandling av demonstrantene.

* Den mektige yngre broren, Maher al-Assad, som kontrollerer en fryktet del av Syrias væpnede styrker, Den republikanske garden med 12.000 elitesoldater. Han skal i praksis også kontrollere presidentens livgarde. Har innflytelse både i innenrikspolitiske spørsmål og på den internasjonale arena. Ifølge Bassam Jaara, en syrisk journalist og systemkritiker med base i London, kan ikke Mahers innflytelse undervurderes:

- Han leder hærens to mektigste enheter. Normalt vil han ha det siste ordet, sier Jaara ifølge France24.  

* Presidentens svoger, general Asef Shawkat, som er viseforsvarsminister. Har også vært sjef for Syrias militære etterretning.

* Fetteren og finansfyrsten Rami Makhlouf

Både den syriske presidenten og flere av hans nærmeste allierte er i dag underlagt internasjonale reiseforbud og økonomiske sanskjoner.

- Makten i Syria er konsentrert på veldig få hender, sentrert rundt Assad-familien. Det er relatert til giftemål, langvarige vennskap og forretningsmessige forbindelser. Denne relativt lille gruppen på toppen av maktstrukturene er styrt av Assadene, mener Kverme.

Men Syria-eksperten understreker at det er komplisert å få en oversikt over disse strukturene, da det autoritære styret preges av fraværet av gjennomsiktighet.

- De skjulte maktstrukturene er ikke nødvendigvis sammenfallende med de offisielle maktstrukturene, sier Midtøsten-forskeren.

 

(Kilder: Wikipedia, Store Norske Leksikon, Atekst, AP)