Kreative amerikanerne klarer, som Time påpeker denne uken, å presse profitt ut av syv kroners hamburgere, men ikke å lage et sikkert system for å velge landets øverste leder. Det amerikanske presidentvalget er ikke strengt tatt et føderalt valg, men femti koordinerte delstatsvalg. Hvert av USAs vel 3000 fylker har sine egne regler og rutiner for stemmingen. Dette skaper problemer. - Systemet er åpent for manipulasjon, sier en valgkampmedarbeider for demokratenes i North Carolina til Aftenposten.no. Olee Joel Olsen synes det hele er «skummelt» . Time ramser opp noen problemer som kan skape valgkaos og rettslig etterspill.

1. Uoverensstemmeler i databaser

Hva bør skje når navnet på en velger ikke stemmer overens med navnet i valglisten? Dette spørsmålet ble i Ohio gjenstand for en ankesak til USAs høyesterett for to uker siden. Etter valgskandalen i Florida i 2000 stilte Kongressen krav til alle delstater om å etablere én samlet database over alle registrerte velgere, som kan sjekkes mot andre databaser for å avsløre juks. Problemet er at uoverensstemmelser florerer, og lett kan misbrukes av overivrige frivillige med klare partipreferanser. I Wisconsin viste det seg at 22 prosent av navnene ikke stemte overens med andre data. I andre delstater er problemet omfang fremdeles helt ukjent.

Får ikke stemme

50.000 registrerte velgere i Georgia har mottatt brev om at de ikke kan stemme, melder CNN i dag. Kyla Berry fikk vite at hun ikke var amerikansk statsborger, selv om både passet og fødselssattesten sier at hun er det. - Det var den mest bisarre ting. Jeg ringe moren min med en gang for å få henne til å sende meg fødselsattesten min, men da var det allerede for sent, forteller Berry. Blant millioner av velgere som er registrert med feil navn, er rørleggeren Joe , hvis håndskrevne u-er visstnok er vanskelige å skille fra o-ene. Navnet er Wurzelbacher, men han er registrert som Worzelbacher. På valgdagen kan Joe av denne grunn bli nektet å stemme. Han kan få avlegge en såkalt «provisorisk stemme», som etter valget kan bli bestridt i retten. Om valget blir jevnt, ligger alt til rette for et rettslig mareritt.

2. Dårlige stemmesedler

Dette problemet bidro til kaoset i Florida i 2000, da en lokal valgtjenestemann utformet en seddel som forvirret eldre velgere til å krysse av både Al Gore og en annen kandidat på samme seddel. Slik ble tilstrekkelig mange stemmer forkastet til at George W. Bush ble president. Åtte år senere finnes det fremdeles mange dårlig utformede stemmesedler, skriver TIME. Republikanerne i Ohio sendte i sommer ut en million sedler hvor velgerne skulle krysse av hvorvidt de var stemmeberettigede. Slik avkrysning er ikke påkrevet ved lov, men delstatens demokratiske administrative leder, Jennifer Brunner, forkastet likevel tusener av stemmer hvor boksen ikke var avkrysset. Høyesterett underkjente dette vedtaket. Artikkelen fortsetter under bildet.

3. Skjev fordeling av ressurser

I 2004 måtte velgerne i Ohios største by Columbus stå flere timer i kø for å stemme, mens velgerne i mer rurale områder kunne spasere rett inn til båsene. I flere delstater anklaget demokrater republikanerne for å bruke fordeling av ressurser til å gjøre det vanskeligere å stemme i områder hvor demokratene sto sterkest. Uavhengige undersøkelser anslår at mellom 5000 og 15.000 velgere i Columbus ga opp å stemme på grunn av køene. Heller ikke i år er det føderale regler for hvor mange stemmebåser det må være per antall velgere.

4. Dårlige stemmemaskiner

Om lag en tredel av velgerne vil i år bruke elektroniske stemmemaskiner. Når disse maskinene ikke er korrekt kalibert, har det vist seg at de kan registrere en annen kandidat enn den velgerne velger. Dette er et relativt lite problem. Større bekymring er knyttet til det faktum at ikke alle disse system etterlater papirbevis for stemmegivningen. Noen ganger kræsjer datamaskiner. Om minnet til stemmemaskinene skulle forsvinne, er det i noen delstater ingen måte å foreta gjenopptelling. Dette skjedde i et valgdisktrikt i Florida i 2006.

5. Falske registreringer

Denne type juks har bidratt til de strenge reglene for overenstemmelse med databaser og en generell stemning av mistenksomhet ved stemmestasjonene. Problemet er blitt aktualisert i denne valgkampen med avsløringer av at medarbeidere i organisasjonen ACORN har registrert velgere som ikke eksisterer, for å oppfylle sine kvoter. Det er ifølge Time de siste tiårene ikke dokumentert noe betydelig antall av tilfeller hvor falske registreringer er omsatt i valgjuks -- mest sannsynlig fordi det er svært vanskelig. I tillegg nevner Time problemer med forvirrende regler og misinformasjon. Det er blitt delt ut informasjonsskriv i overveiende demokratiske områder som opplyser at valget er onsdag, altså dagen etter den rette valgdagen. Automatiske telefonoppringninger forteller velgere at stemmelokalene er flyttet, eller at de risikerer å bli arrestert om de møter opp.