Dette vil syriske myndigheter at du skal se

I "opprørerhovedstaden" Homs, 16 mil nord for Damaskus, er frontene så harde og fastlåste at man nesten får inntrykk av at den blodige borgerkrigen mange frykter, allerede er i gang:

- De skyter mot oss, torturerer og dreper fanger, bortfører kvinner og barn. Dette lever vi med daglig. Lover du å fortelle sannheten? utfordrer butikkeieren Ammar al-Juhni meg da jeg møter ham på gaten i bydelen Al-Zahra.

De harde anklagene er vel kjent fra FNs og menneskerettsorganisasjoners fordømmelse av forholdene i Syria. Men i motsetning til det internasjonale samfunn, snakker ikke Al-Juhni om regimets og regjeringsstyrkenes overgrep. For ham er det "terroristen"” – de væpnede opprørerne – som er fienden som dreper.

Dette gjelder for øvrig absolutt alle jeg møter på de to-tre timene jeg får oppholde meg i Homs, som deltager på en gjennomorganisert og grundig kontrollert pressetur i regi av det syriske informasjonsdepartementet. Programmet er tett, og vi må nærmest mase oss til litt tid til å snakke med tilfeldige mennesker på gaten, med våre offisielle hjelpere ivrig tilstedeværende, som tolker og tilretteleggere.

Det er nok langt fra tilfeldig at det er i bydelen Al-Zahra denne anledningen byr seg. Innbyggerne her tilhører stort sett den sjiamuslimske alawi-sekten, som presidentfamilien, og de viser seg svært så regimetro.

Monzer Ali Ahmad fra Informasjonsdepartementet holdt stram regi på journalistene på turen til Homs.

FOTO: JØRGEN LOHNE

Konspirasjon

Mange ønsker å snakke med journalistene i den travle gaten denne hustrige og disige formiddagen. Og samtlige vil bekjentgjøre sin uforbeholdne støtte til Bashar al-Assad og sin frykt og avsky for "terroristene". Det er vanskelig ikke å tenke seg at i alle fall en del av dem er utkalt av regimets lokale hjelpere, selv om det neppe er praktisk mulig at alle kan være det. Men samtlige, unge som gamle, har en analyse av situasjonen i Syria som er til forveksling lik den president Assad gir til beste i sine taler og som gjentas til det kjedsommelige av hans offisielle tjenestemenn:

Landet er utsatt for en stor konspirasjon der særlig USA og andre vestlige land, Israel og Gulf-statene betaler ekstremister og kriminelle for å drive motstand mot regimet. Det finnes ikke lenger noen fredelig opposisjon i landet, alle er gått over til terrorisme. De væpnede opprørerne, konsekvent kalt terroristene, dreper stadig fredelige sivile for å kunne legge skylden på sikkerhetsstyrkene.

Ulik virkelighet

Til tross for den stadige messingen på denne tilsynelatende tillærte leksen som noen går litt i stå med når de skal ramse den opp: Dette fremstår som den virkelighet disse menneskene forholder seg til. Det er neppe tvil om at de er skremt av volden de utsettes for og at de tror på den forklaringen myndighetene gir på uroen i landet. Etter tiår med knallhardt diktatur som sikrer de lydige en levelig tilværelse, men nådeløst forfølger opposisjonelle, er det kanskje ikke så underlig at mange syrere velger å holde seg til det brutale regimet. Ikke bare kan det være direkte farlig ikke å vise sin lojalitet til myndighetene, det står tross alt også for en viss trygghet når kaos og vold ellers truer overalt.

Og det er representanter for denne gruppe det i praksis er mulig å møte når man for tiden befinner seg i Syria med pressevisum og er under informasjonsdepartementets kontroll. Men får man anledning til å komme seg unna de påpasselige hjelperne for en kort stund, og snakke fritt med mennesker, kan man for eksempel få høre en historie som den en godt voksen person fortalte meg:

Ammar al- Juhni (t.v) og ungdomsskoleelevene Ali Jaber og Ali Hanoub hevder at hverdagen i Homs er utrygg på grunn av opprørerne og kommer med sterke støtteerklæringer til Bashar al- Assad.

FOTO: JØRGEN LOHNE

"I min hjemby (et av stedene der det helt siden i fjor stadig er blitt meldt om større oppstander, red.anm.) demonstreres det hver eneste uke. Jeg deltar ikke selv, men har sett ungdommer og voksne spontant danne protesttog som raskt vokser mens mengden roper "Ned med regimet". Det er ikke snakk om væpnet opprør, som regimet sier, bare fredelig protest. Men det koster. Seks av mine venner er drept av sikkerhetsstyrkene. Fem deltok i demonstrasjoner, så de visste hva de risikerte. Men den sjette var ikke interessert i politikk. Han bare åpnet døren en dag for å begi seg til jobb -  og ble skutt."

- Alle i Syria er egentlig imot Assad og vi demonstrerer ikkevoldelig, lyder et annet utsagn fra samme hold.

En ungdom forteller meg at venneflokken bruker all sin tid til å demonstrere på fredelig vis. Han forteller konkret om at en person er drept og en annen alvorlig såret, og sier at ungdommene selv har "drept frykten i seg" som de tidligere følte for regimet. De bruker det samme uttrykket som unge tunisiere, egyptere, libyere, bahrainer og jemenitter har brukt under det arabiske opprøret som startet i fjor: "Vi har brutt gjennom fryktens mur".

(Alle disse kildene er her anonymisert av hensyn til deres sikkerhet, red.anm.)

Væpnede opprørere

Selv om mange opprørere sverger til ikkevold, er den reelle situasjonen utvilsomt at væpnede grupper, mest kjent er desertør-organisasjonen FSA (Den frie syriske armé), spiller en stadig større rolle i motstanden mot regimet. FSA hevder stadig å stå bak spektakulære angrep mot regjeringens sikkerhetsapparat, men benekter å drive terror mot sivile, slik regjeringskildene hevder.

Det er vanskelig å tenke seg at en væpnet motstandskamp under de forhold som hersker i Syria, ikke fører til en del overgrep mot sivile.

Men at opprørerne utfører så groteske overgrep som det hevdes overfor gjestende journalister i Homs, er faktisk vanskelig å tro. I lokalene til ungdomsorganisasjonen som er kjent under sitt engelske navn Syria Lovers og fungerer som heiagjeng for Assad-regimet, får vi se de mest grufulle bilder av lemlestede lik. Halshugginger, bukspretting av gravide kvinner og ansikter der all hud er flådd av, er noen av billedmotivene ungdommen presenterer oss for i sitt iskalde, rommelige klubbhus. Det er for øvrig dekorert med et flagg som dekker en hel vegg og svære bilder av sjefen og hans far og forgjenger.

Informasjonsdepartementet ser ut til å gå god for det denne, i navnet frivillige, organisasjonen presenterer som dokumentasjon av fiendens uhyrlighet.

– Ser du? Dette er hva de mener med frihet! hveser en ung kvinne om opprørerne i det hun passerer meg på full fart ut av lokalt. Hun orker ikke å se mer av de utrolig frastøtende, blodrøde fotografiene på den hvite skjermen.

Sårede

På militærsykehuset Bilal al-Kin får vi møte sårede soldater som forteller om nærkontakt med opprørsstyrkene:

- Jeg var på oppdrag i en av bydelene utenfor sentrum da jeg ble beskutt, forteller vervet menig Amer Badowi (27), såret i venstre legg.

- Våre motstandere er ekstremister. Mange av dem er utlendinger. Etterretningsrapporter viser at de smugles over grensen og at mange av dem har bånd til terrornettverket Al-Qaida, hevder han.

Den sårede soldaten Amer Badowi (27) intervjues av syrisk TV.

FOTO: JØRGEN LOHNE

- Flere rapporter indikerer at syriske militære ikke har tilgang til annet enn statlige medier og får jevnlige "etterretningsbriefer" av direktoratet for politisk etterretning. Det er lite annet enn statlig propaganda om den store konspirasjonen, påpeker en vestlig diplomat som Aftenposten forelegger disse påstandene.

- Det er et utall metoder satt i verk for å kontrollere og manipulere informasjonen som soldatene får, og flere desertører forteller at de tok beslutningen om å desertere først etter at de var hjemme på permisjon og fikk høre den andre versjonen fra familie og venner, påpeker kilden.

I naborommet ligger sersjant Musaab al-Homsi (33), som tydeligvis har store smerter etter å ha blitt skutt gjennom låret. Sjefkirurg Osama Suleiman opplyser at pasienten var døden nær da han kom frem til sykehuset, med hjertestans og sterke blødninger.

- Jeg satt i en drosje sammen med fire kolleger på vei til sjekkpunktet der vi skulle avløse kollegene. Terroristene skjøt på oss fra veikanten. Jeg så så vidt de maskerte mennene, sier han, med ansiktet forvridd av smerte.

Flere innlagte

Mens vi befinner oss på militærsykehuset, kommer en ambulanse med en soldat som like før er skutt i hodet og som i all hast blir brakt til operasjonsstuen.

- Vi har i gjennomsnitt daglig innlagt 15 pasienter med skuddskader siden mars, de fleste militære, men også sivile, sier sykehusdirektør og generalmajor Ali Mohamed Asi, som har militærgrønn skjorte og slips under den hvite legefrakken.

- Enkelte av de væpnede opprørerne blir også behandlet her dersom de er såret i kamp, opplyser han.

Vi journalister får ikke tilbud om å besøke noen fra denne gruppen ved sykesengen. Men direktøren kan fortelle at observatørene fra Den arabiske liga var på besøk dagen før og uttrykte sin store tilfredshet med sykehusets behandling av alle sine pasienter.

Han synes for øvrig å mene at observatørenes ankomst til Homs ikke har ført til noen nedgang i volden, snarer tvert imot: - Det er ikke umulig at de væpnede opprørerne føler seg tryggere med observatørene i landet og derfor intensiverer sine angrep, sier han, og bekrefter at antallet innleggelser har økt noe de siste ukene.

- FN anslår at tusener av vanlige sivile er drept av regjeringsstyrker siden opprøret startet i mars 2011, en stor andel av dem her i Homs. Hvordan stemmer det med det du har registrert, som leder av et av hovedsykehusene i byen? spør jeg generalmajoren, men får ikke noe klart svar:

- Fra uroen startet og til nå har det ikke vært noen store demonstrasjoner i gatene som har ført til konfrontasjoner og store tapstall. Det har tidligere bare vært få og små, fredelige demonstrasjoner, i enkelte bydeler. Det var ikke nødvendig for sikkerhetsstyrkene å gripe inn der, med mindre noen var ettersøkt og skulle pågripes, for eksempel terrorister eller kriminelle. Det ble tatt hensyn til at kvinner og barn oppholdt seg i bydelene.

- Så du hevder at ingen fredelig demonstrant er blitt drept av sikkerhetsstyrker i Homs? Igjen: Hva sier du til FNs anslag?

- Sikkerhetsstyrker har bare søkt etter terrorister som dreper andre mennesker. Den offisielle statistikken viser at 797 menn fra sikkerhetsstyrkene er drept, sier den vennlige og lavmælte generalen og direktøren. Og lenger kommer vi ikke.

Kontrasten til storparten av omverdenens syn på krisen i Syria kan synes enorm:

En FN-talsmann sa tirsdag til Sikkerhetsrådet at Syria har trappet opp drapene på demonstranter etter at de arabiske observatørene kom til landet. 400 mennesker, 40 pr. dag, skal ha blitt drept mens observatørene fra Den arabiske liga har vært i landet, melder Reuters.

Mani Abbas Ibrahim sier hun ble alvorlig skadet da væpnede opprører forsøkte å bortføre henne fra arbeidsstedet. Siden har hun vært avhenig av rullestol.

FOTO: JØRGEN LOHNE

Algeriske Anwar Malek, en av de 165 observatørene, har forlatt Syria i protest etter å ha vært vitne til "redselsscener" som han var ute av stand til å stanse, melder nyhetskanalen Al-Jazeera. Observatøren, som tilbrakte 15 dager i Homs, sier til den arabiske TV-kanalen at det arabiske observatørkorpset ikke opererte uavhengig.

- Jeg trakk meg fordi jeg opplevde at jeg tjente det syriske regimet, sa den algeriske observatøren til Al-Jazeera, ifølge Reuters:

- Hvordan jeg tjente det syriske regimet? Jeg ga regimet en større sjanse til å fortsette å drepe, uten at jeg kunne stanse det…. - Jeg så skrekkscener, brente lik ... jeg kan ikke legge vekk min humanitet i slike situasjoner, sier han til Al-Jazeera, som ifølge regimet spiller en hovedrolle i den store konspirasjonen mot Syria.

Flere blir drept

Den arabiske liga har sendt 165 observatører til Syria. Observatørenes oppgave er å se om Syria opprettholder en avtale om å stanse aksjonene mot protestene som har pågått i landet i 10 måneder. FN mener over 5000 mennesker er blitt drept i forbindelse med at syriske styrker har slått ned på regimekritiske demonstranter.

Torsdag oppfordret menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch (HRW) ligaen om å fordømme syriske sikkerhetsstyrker for et angrep i den nordsyriske byen Jisr al-Shughour. Ifølge HRW ble fredelige demonstranter såret da styrkene skjøt mot en mengde på cirka 400 idet de forsøkte å komme i kontakt med observatører i byen. Det ble åpnet ild fra en kontrollpost da demonstrantene nekter å fjerne seg og minst ni ble truffet, sier to av de sårede, som klarte å rømme over grensen til Tyrkia og møtte HRW-representanter der.

- Hvor kan jeg møte dem i Homs som er uenig med dere, som er mot regimet? I Bab al- Amr? spør jeg folk litt på måfå, og nevner en opprørerbydel som er kjent fra YouTube og nyhetstelegrammer.

- Ja! svarer mange i munnen på hverandre.

- Men du er ikke trygg der! Du behøver livvakter, ja egentlig en hel hær, sier Ammar al- Juhni med et skjevt smil.

"Reiselederen" fra departementet blir merkbart irritert da jeg spør om Bab al- Amr. Et besøk der står ikke på programmet.

jl@ap.no