Disse krigsforbryterne er fremdeles på frifot

Interpol har per i dag ute 103 etterlysninger på mennesker som er anklaget for folkemord og 160 etterlysninger ute på mennesker som er anklaget for krigsforbrytelser.

I tillegg har ulike tribunaler sine lister med ettersøkte. Få komplett oversikt ved å klikke på lenkene i høyre marg på denne artikkelen.

Nå som Ratko Mladic er arrestert er det grunn til å håpe at fokuset på Goran Hadzic vil bli større. Balkan-rådgiver i Den norske Helsingforskomité, Ole Benny Lilleås

En igjen fra Balkan

TATT: Ratko Mladic FOTO:SCANPIX

FOTO: PETAR KUJUNDZIC

Denne uken ble Mladic, kjent som «Slakteren fra Srebrenica», pågrepet i Serbia etter nesten 16 år på flukt fra internasjonale myndigheter.

• Les også:

TATT: Radovan Karadzic FOTO: SCANPIX

FOTO: PETAR KUJUNDZIC

- ICTY, Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia, har avsluttet 125 saker, 36 saker pågår. Nå som Mladic er tatt, er Hadzic den eneste igjen som ikke er pågrepet, sier Balkan-rådgiver i Den norske Helsingforskomité, Ole Benny Lilleås.

- ICTY har konsentrert seg om de langt oppe i kommandokjeden, de som hadde det overordnede ansvaret. Det er overlatt til nasjonale rettssystemer å håndtere forbrytelser som er begått i mindre skala. Domstolen i Sarajevo, Bosnia- Hercegovina, har for eksempel ført rundt 200 saker, men det er mange resterende saker som bør føres, sier Lilleås.

IKKE TATT: Goran Hadzic FOTO: SCANPIX

FOTO: HO

Han forteller at det generelt er et stort problem at det ikke er gode utleveringsavtaler mellom landene i det tidligere Jugoslavia.

- Det kan også stilles spørsmål om det er tilstrekkelig politisk vilje og domstolskapasitet. Arbeidet går for sent, sier Lilleås.

Håper på større fokus på Hadzic

- Det har vært viktigere å pågripe Mladic enn Hadzic. Sammenlikner vi tiltalene er tidsrommet lengre, det geografisk spennet videre og tiltalen grovere mot Mladic enn mot Hadziz. Men nå som Mladic er arrestert er det grunn til å håpe at fokuset på Hadzic vil bli større, sier Lilleås.

Balkan-rådgiveren mener det er vanskelig å si hvordan det internasjonale presset slår ut og at det er vanskelig å vite hvor selve problemet ligger, om det er vilje eller mulighet det står på.

- Serbias president sa i går at serbiske myndigheter fortsetter jakten på Hadzic. Det er også vært utstedt internasjonal arrestordre på ham siden 2004, sier han.

Tall

- Kan man si noe om hvor mange som er etterlyst for krigsforbrytelser i verden per i dag?

- Det er vanskelig å si. NGOere vil operere med høye tall, internasjonale organisasjoner med et mer moderert tall. Afrika vil ha mange navn fra Vesten på en slik liste som Vesten ikke vil godkjenne, sier Marit Vik, juridisk rådgiver som jobber med ICC-programmet ved Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo.

ICC, International Criminal Court, er Den internasjonale straffedomstolen i Haag for krigsforbrytelser og folkemord.

Mange afrikanske land hadde selv interesse av at ICC ble opprettet, men noen stater ser på ICC som uttrykk for vestlig imperialisme. Marit Vik, juridisk rådgiver ved Norsk senter for menneskerettigheter

Ole B. Lilleås FOTO: Helsingforskomiteen

- Enkelte vil nok hevde at også disse to burde stå på listen over ettersøkte krigsforbrytere. Det er mye dragkamp og politikk i dette, sier hun.

Konflikt mellom AU og ICC

- Hvordan jobbes det med å spore opp de ettersøkte?

- Mye gjøres fra politisk og diplomatisk hold. Samarbeidsvilje er sentralt, det er veldig variabelt i hvilken grad ICC lykkes med det. Alle land som er medlem av ICC plikter å samarbeide med ICC om utlevering av mistenkte krigsforbrytere, men i de statene som ikke er medlem kan den ettersøkte bevege seg fritt. ICC har ingen tvangsmyndighet, FN har heller ingen overnasjonal politimyndighet som kan gjennomføre denne type operasjoner, sier Vik.

Hun peker på at ICC i stor grad ble etablert etter påtrykk fra afrikanske stater. I kjølvannet av borgerkriger og andre konflikter på kontinentet så de afrikanske landene at de ikke selv hadde kapasitet eller etablerte rettssystemer til å gjennomføre denne type rettssaker.

- Mange afrikanske land hadde selv interesse av at ICC ble opprettet, men noen stater ser på ICC som uttrykk for vestlig imperialisme. Det er for eksempel en konflikt mellom AU, Den afrikanske union, og ICC om hvorvidt al Bashir kan tiltales så lenge han sitter som Sudans leder, sier hun.

Flere tribunaler

Det er tre stater som selv bedt ICC etterforske mulige forbrytelser. Disse landene er Den Demokratiske Republikk Kongo (DRC), Uganda og Den Sentral-Afrikanske Republikk (CAR). I tillegg har FNs Sikkerhetsråd bedt ICC etterforske forbrytelser i Darfur, Sudan og Libya.

Marit Vik FOTO: UIO

I tillegg til ICC, finnes en rekke andre tribunaler som utsteder arrestordre og har sine lister med ettersøkte krigsforbrytere.

Eksempler på dette er ICTY, Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia, ICTR, Den Internasjonale Straffedomstol for Rwanda og SCSL, FNs spesialdomstol for Sierra Leone og FNs spesialdomstol for Kambodsja.

• Les om FNs spesialdomstol for Sierra Leone i høyre marg:
• Les om FNs spesialdomstol for Kambodsja i høyre marg:

Charles Taylor er tiltalt for 650 tilfeller av krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten under borgerkrigen i Sierra Leone. I 2006 vedtok FNs sikkerhetsråd enstemmig å tillate flyttingen av Charles Taylor til Haag for rettssak i Special Tribunal for Lebanon’s lokaler, men hvor FNs spesialdomstol for Sierra Leone står for selve gjennomføringen.

- Denne rettssaken pågår ennå. En av de mest sentrale forbrytere i borgerkrigen i Sierra Leone, Johnny Paul Koroma, er offisielt fremdeles på frifot selv om det verser en del rykter om at han flyktet til Liberia og senere ble drept der. Dette er ikke bekreftet på offisielt hold og Special Court for Sierra Leone har formelt sett ikke avsluttet saken mot Koroma, sier hun.

Avhengig av samarbeid

Charles Taylor FOTO: SCANPIX

FOTO: JERRY LAMPEN

- Ofte er det gjerne slik at dersom den mistenkte ikke blir utlevert, så har han også en viss beskyttelse fra nasjonale myndigheter. Men det er også mange andre faktorer som spiller inn, blant annet i hvilken grad de nasjonale myndigheter har ressurser og politisk evne til å gjennomføre arrestasjoner, sier Vik.

Mange av disse statene har en relativt skjør og lite sentralisert myndighet som følge av mange år med interne konflikter, og rekkevidden av myndighetens reelle makt kan derfor være begrenset i et land som for eksempel Kongo (DRC).

Ifølge Vik hevder enkelte for eksempel at det FN-initierte og ledede MONUSCO (United Nations Organization Stabilization Mission in the Democratic Republic of the Congo ) vet hvor Bosco Ntaganda befinner seg, mens offisielt er han på ukjent sted i Kongo. Og Kongo er et enormt land med store geografiske og utilgjengelig områder hvor det er lett å gjemme seg.