Serbiske velgere skal søndag velge landets nasjonalforsamling, president, kommune- og bystyrer samt regionale forsamlinger. Stridigheter i Kosovo kan dessuten føre til sammenstøt i valget som tidsskriftet The Economist kaller Serbias «big bang» fordi alle valg er presset sammen på én dag.
Valgkampen er intens. Men resultatet blir ikke nødvendigvis en enklere situasjon enn i dag, der regjeringen har representanter fra åtte partier og parlamentarisk støtte fra enda flere. Presidentvalget er så jevnt at det trolig først blir avgjort i en andre valgomgang om to uker.
Arbeidsløshet
Serbias økonomi er i krise. Arbeidsløsheten er på 24 prosent. Ingen av partiene har lagt fram noen egentlig plan for å løse problemene.
I stedet snakker man mye om symboler som EU og Russland, der partene mener å finne interesserte investorer.
Det demokratiske partiet DS og dets koalisjonspartier står fast på at EU er løsningen og vil ha Serbia inn i det euroatlantiske samarbeidet. Også opposisjonen i det høyrepopulistiske Serbias fremskrittsparti SNS har sagt de er for EU og har holdt Kosovo utenfor valgkampen.
Men SNS-leder Nikolic kastet torsdag Kosovo-spørsmålet inn i valgkampen med full kraft da han sa at EU-medlemskap for Serbia bare er aktuelt med Kosovo som integrert del av Serbia. Dermed sier han i praksis også nei til EU, for Kosovo er nå anerkjent som selvstendig av 90 stater.
Spørsmålet er om noen har en politikk som kan bedre tilliten blant folk flest. En meningsmåling gjengitt i The Economist sender alvorlige signaler om tilstanden blant folk i Serbia: 80 prosent sier de er misfornøyde og sinte. 77 prosent føler håpløshet og hjelpeløshet. 60 prosent er «bare deprimert».
Nasjonalistisk enighet
De viktigste spørsmålene for Serbia diskuteres ikke i valgkampen, mener Sonja Biserko, leder for Serbias Helsingforskomité.
Det gjelder Serbias mål om å oppløse Bosnia-Hercegovina og løsrive og seinere integrere den serbisk-styrte Republika Srpska, og å få til en ordning der det nordlige Kosovo får samme autonome stilling som Republika Srpska.
De spørsmålene mener hun den politiske eliten i de fleste partiene står sammen om, fra DS til SNS og det mest ekstreme ytre høyre. Eneste unntak er det liberaldemokratiske LDP, som vil anerkjenne Kosovo.
- Serbia led ikke et virkelig nederlag, sa Biserko om krigene på 1990-tallet på et seminar i Oslo denne uken.
- Serbia har ikke anerkjent de nye realitetene på Vest-Balkan, og Serbia prøver å sprenge Bosnia-Hercegovina, tilføyde hun.
Høyrepopulister størst
Meningsmålinger den siste tiden gir høyrepopulistene i SNS en knapp ledelse foran ekspresident Boris Tadics proeuropeiske sentrum-venstreparti DS.
Meningsmålinger gir koalisjonen anført av SNS rundt 33,5 prosent. Den DS-ledede koalisjonen får cirka 28 prosent. For å danne regjering, må begge partier finne koalisjonspartnere.
Sosialistpartiet SPS, som avdøde ekspresident Slobodan Milosevic grunnla, får rundt 12 prosent og kan gå i koalisjon begge veier. Flere småpartier vil spille en rolle. Det avgjørende er hvilke av dem som passerer sperregrensen på 5 prosent.
I presidentvalgkampen ligger det også an til tilnærmet dødt løp mellom de to store partienes ledere, Boris Tadic og SNS-leder Tomislav Nikolic.
En av de siste målingene viser dødt løp med 36,1 prosent for Nikolic og 35,7 for Tadic. Det er dermed nokså sikkert at presidentvalget blir avgjort i en andre runde om to uker fordi ingen får over 50 prosent i første omgang.
Ekspresident og presidentkandidat Boris Tadic håper å få serbernes tillit.
