EUs hyllest har stilnet

I går kveld sjekket finansministrene og sentralbanksjefene fra de mektige G20-landene inn på South Lodge Hotel utenfor Brighton. På dette ærverdige gamle godset skal de gjøre de siste forbedelser i det som er blitt betegnet som et vorspiel foran det store og avgjørende G20-toppmøtet i London 2. april.

Statsminister Gordon Brown, som er vert i april, har i månedsvis snakket opp betydningen av det. Dette er det store skjebnemøtet, og siste sjanse for verdens ledere til å få verdensøkonomien tilbake på skinner, hindre en langvarig depresjon og stoppe en stadig økende proteksjonisme. Finansministermøtet denne helgen skal enes om hovedpunktene foran toppmøtet.

Full konfrontasjon.

Men opptakten har vært alt annen enn konstruktiv. Særlig tøff har tonen vært mellom USA og EU. Krangelen startet da president Barack Obama tidligere i uken klaget over at han ikke syntes EU-landene brukte nok penger for å få fart på økonomien. Han ba om at de måtte øke de offentlige utgiftene ytterligere. Senere fulgte finansminister Timothy Geithner opp. Han foreslo å tidoble krisefondet som det internasjonale pengefondet IMF kan bruke for å hjelpe særlig vanskeligstilte land. Han mente også at alle land nå må bruke minst 2 prosent av BNP på offentlige stimuleringspakker både i år og neste år.

–Jeg tror USA skal være veldig forsiktig med å lære oss hva vi bør gjøre, særlig når man vet at det var der krisen oppsto, slo Frankrikes kriseminister, Patrick Devedjian, fast. Flere av EUs finansministre, som møttes i Brussel tidligere i uken, fulgte opp. De mente tonen fra amerikanerne var både belærende og på grensen til mobbing. Også lederen for EUs økonomiske råd, Luxembourgs statsminister Jean-Claude Junker, var klar:

–USAs innstendige appell om at vi må pøse enda mer penger inn for å bekjempe krisen, er ikke etter vår smak.

Ulik agenda.

G20-landene er nå splittet i synet på hva som er viktigst å få på plass på toppmøtet i april. De viktigste punktene som skal diskuteres i London er:

* Nye finansielle reguleringer, strengere bonusregler og kontroll over såkalte skatteparadiser.

* Nye offentlige stimuleringspakker og mer bruk av offentlige midler.

* Reform av det internasjonale pengefondet, IMF.

* Nye redningspakker for bankene.

EU er ikke spesielt kjent for å snakke med én stemme, hverken om utenrikspolitiske eller økonomiske temaer. Men den tøffe tonen fra Obama-administrasjon, har fått EU-landene til å slutte rekkene. Det var nesten et historisk sus over den rørende enigheten som utspant seg da Tysklands forbundskansler, Angela Merkel, og Frankrikes president Nicolas Sarkozy, i en felles uttalelse torsdag instisterte på at tøffere globale finansreguleringer - ikke flere stimuleringspakker - måtte være hovedfokus på G20-toppmøtet.

I skvis.

–Vi har allerede investert enorme summer for å stimulere veksten i Europa. Det er ikke lenger problemet. Det vi nå trenger, er å få på plass et finansielt reguleringssystem som hindrer at en finanskatastrofe lik den vi nå ser, skjer en gang til, sa Sarkozy - med klar adresse til Washington.

Og mellom Frankrike og Tyskland på den ene siden, og USA på den andre, befinner vertslandet Storbritannia seg nå i en skvis. Gordon Brown har vært nesten manisk opptatt av å etablere et nært forhold til USAs president, Barack Obama. På den annen side presser EU-landene på for at reguleringssystemer må ha førsteprioritet på møtet i april.

Mer trøbbel.

Den siste ukes kontroverser tyder på at Obamas hvetebrødsdager i Europa er over. Og det er mer trøbbel i sikte. Når NATO samles til sitt jubileumsmøte i Strasbourg rett etter møtet i London, vil krangel om mer penger og soldater til Afghanistan skape nye gnisninger i forholdet mellom USA og EU. Senest denne uken var Obamas visepresident, Joe Biden i Brussel for å minne EU-landene på at deres bidrag fortsatt er for lite.