En ny stat er født, men Sør-Sudan går mot usikkerhet

Les også:

Ved midnatt natt til lørdag løsrev Sør-Sudan seg fra erkefienden i nord. Sørsudanerne er nå selvstendige borgere av Afrikas nyeste nasjon.

Det brøt ut vill jubel i hovedstaden Juba akkurat idet klokka passerte tolv, noe som inntraff klokken 23 norsk tid fredag kveld, melder NTB.

Men det nye landet sliter med vold og væpnede konflikter av flere slag, og uroen er stor for at nasjonens fødsel blir alt annet enn lykkelig.

Nord- og Sør-Sudan utkjempet Afrikas lengste borgerkrig fra 1955 til 2005. To millioner mennesker ble anslagsvis drept og fire millioner drevet på flukt under krigen.

For et halvt år siden stemte 99 prosent av velgerne for at Sør-Sudans løsrivelse seg fra nord, men fortsatt er området preget av store konflikter.

– Den nye og sårbare staten vil ha behov for sterk internasjonal støtte, men for at dette skal lykkes må det internasjonale samfunnet tenke langsiktig, sier NUPI-rådgiver Ingrid Marie Breidlid, til Aftenposten.no. Hun har lang erfaring fra arbeid med den fredsbevarende FN operasjonen i Sudan.

NUPI-rådgiver Ingrid Marie Breidlid.

– Støtte til oppbygging og styrking av statsinstitusjoner, spesielt rettsvesenet og profesjonalisering av hæren og politiet, er viktige elementer for å sikre en stabil og bærekraftig stat.

Strid om olje, grenser og statsborgerskap

Etter årevis med forhandlinger er partene ennå ikke kommet til enighet om hvordan landets oljeinntekter skal fordeles, hvor grensen skal gå, og spørsmål knyttet til statsborgerskap er heller ikke løst. Denne prosessen ledes av tidligere president i Sør-Afrika, Mbeki, som har fått et mandat av Den afrikanske union (AU) til å lede forhandlinger mellom partene.

Regjeringen i sør, som ledes av den tidligere nestlederen i SPLA-geriljaen Salva Kiir, har beskyldt Sudans folkemordtiltalte president Omar al-Bashir og regimet i Khartoum for å bremse forhandlingene og hindre løsrivelsen.

98 prosent av Sør-Sudans inntekter kommer fra oljen, men Nord-Sudan skal ha sin del av kaken.

Bashir har uttalt at Nord-Sudan vil skru av oljerørledningene dersom det ikke blir enighet, og konflikt kan bli neste skritt.

I lys av oljens økonomiske og politiske betydning for både Nord og Sør-Sudan, tror Breidlid det er lite sannsynlig at Bashir vil stoppe oljeforsyningene, og mener heller dette i stedet er et forsøk på å øve press på Sør i de pågående forhandlingene.

Ingen av partene er derfor tjent med å stanse oljeforsyningene . NUPI-rådgiver Ingrid Marie Breidlid.

– Både de Nord - og Sør-Sudanske styresmaktene er avhengig av oljen for sin økonomiske og politiske overlevelse. Ingen av partene er derfor tjent med å stanse oljeforsyningene, selv om dette kan bli brukt som et pressmiddel i forhandlingene. Det eksisterer imidlertid en gjensidig avhengighet mellom partene – for da mesteparten av oljeforekomstene (3/4) befinner seg i Sør, ligger all infrastruktur, i form av rørledninger, oljeraffinerier og utskipingshavn, i Nord, sier Breidlid.

– Nord-Sudan vil derfor forsøke å benytte seg av dette kortet for å sikre seg så gode avtaler som mulig med Sør-Sudan omkring fordelingen av olje ressursene.

Sør-Sudan stoler imidlertid ikke på sin nabo i nord, og i fremtiden er det ikke usannsynlig at Sør-Sudan vil komme til å innlede et samarbeide med kineserne eller andre internasjonale investorer om å bygge ut rørledninger og/eller togforbindelser til Mombasa i Kenya, mener Breidlid.

– Dette ligger imidlertid et stykke fremover i tid. Foreløpig er Sør-Sudan helt avhengig av sin tidligere motstander for å få inn sårt tiltrengte inntekter i statskassen.

Sør-sudanesere som migrerer fra Nord-Sudan til Sør-Sudan venter i kø på matrasjoner fraFN i hovedstaden Juba 7. juli(FOTO: REUTERS/Goran Tomasevic)

FOTO: GORAN TOMASEVIC

Ufred

Men mange andre utfordringer står i kø for de to nabostatene. Blant disse vekker det stor bekymring at den etniske uroen fortsetter i Sør-Sudan, hvor flere utbrytergrupper kjemper med våpen mot den nye regjeringen.

Sør-Sudan sliter med å håndtere konflikten med regimet i nord om det omstridte grenseområdet Abyei. Både nord og sør gjør krav på området, som har vært gjenstand for harde kamper de siste ukene. FNs sikkerhetsråd har vedtatt å utplassere en fredsbevarende styrke på 4200 etiopiske soldater i den urolige regionen, og mandatet er foreløpig på seks måneder

FN uttrykker også bekymring som følge av kamper ved grensen i Sør-Kordofan. Uroen i delstaten i Nord-Sudan bidrar til å eskalere konfliktnivået mellom de to statene.

FN anslår at 40 000 mennesker kan ha flyktet fra området, og de fleste av flyktningene kommer fra delstatshovedstaden Kadugli, der det har vært flere kamper mellom den nordsudanske hæren (SAF) og lokale SPLA-styrker. Sør-Kordofan regnes som et potensielt urosted fordi mange av innbyggerne støttet Sør-Sudan under borgerkrigen.

Sør-Sudans nye regjeringshær SPLA øver foran uavhengighetsdagen lørdag. (Foto: REUTERS/SCANPIX)

FOTO: GORAN TOMASEVIC

– Situasjonen i grenseområdet Abyei og Sør Kordofan er ikke bare urovekkende på grunn av de massive overgrepene mot sivilbefolkningen, men dette kan også undergrave den skjøre freden mellom partene.

– Avtalen om å utplassere etiopiske styrker i Abyei, for å erstatte den nord-sudanske okkupasjonsstyrkene, vil forhåpentligvis føre til en bedring av sikkerhetssituasjonen på bakken. Dette vil imidlertid være avhengig av en gjennomføring av avtalen og en politisk løsning på konflikten, sier Breidlid.

Det internasjonale samfunnet har valgt å lukke øynene for overgrepene i Sør-Kordofan for å fremskynde de politiske forhandlingene mellom partene. NUPI-rådgiver Ingrid Marie Breidlid.

Les også: Voldsomme angrep på Nuba-folket i Sudan

I Sør Kordofan (Nuba-fjellene) er det rapportert om massive overgrep mot sivilbefolkning på bakgrunn av deres etniske tilhørighet og tilknytning til de lokale SPLA opprørerne.

Selv om FN-styrker er utplassert i delstaten, har de blitt nektet tilgang av sudanske sikkerhetsstyrker til områdene hvor krigshandlingene pågår. Samtidig har de AU-drevne forhandlingene i Addis Abeba om en løsning på konflikten stått i stampe.

– Det internasjonale samfunnet, inkludert FN, USA og Norge har imidlertid valgt å lukke øynene for overgrepene i Sør-Kordofan for å fremskynde de politiske forhandlingene mellom partene, mener NUPI-rådgiveren.

Tusener av mennesker er drevet på flukt som følge av kamper i delstaten Sør-Kordofan i grenseområdet mellom nord og sør i Sudan. (FOTO: REUTERS/SCANPIX)

FOTO: HO

Forventningspress

I Sør-Sudan er det store forventninger om rask velstand, utdanning og ordnede sosial forhold. Dette vil bidra til å sette den nye staten på prøve. I lang tid har skylden for fattigdom blitt lagt på regimet i nord.

– Mesteparten av befolkningen i Sør har ennå ikke sett de store fordelene av freden, og mange føler at myndighetene ikke har klart å imøtekomme deres behov. I tillegg til at myndighetene ikke har kapasitet til å ivareta sikkerheten til sin egen sivilbefolkning, er det mangel på infrastruktur, skoler, og helsetjenester i store deler av landet.

– Korrupsjon er et omfattende problem og store deler av oljeinntektene har ikke kommet befolkningen til gode. Forventningene vil øke etter at Sør-Sudan oppnår sin selvstendighet og den ytre fienden forsvinner, men det kan bli vanskelig for myndighetene å innfri disse.

NUPI-rådgiveren mener dette blir en av de største utfordringene til de sørsudanske lederne i tiden fremover.

Nord-Sudan gikk fredag ut på forskudd og erklærte via statlig fjernsyn at landet anerkjenner uavhengigheten til Sør-Sudan fra og med 9.juli. (FOTO: REUTERS / Paul Banks / SCANPIX)

FOTO: HO

- Norge bør bidra militært

Norsk bistand til Sudan har de siste årene vært på 600-700 millioner kroner i året. Tidligere bistandsminister og nestleder i UNICEF, Hilde Frafjord Johnson, er utnevnt som leder for FNs nye fredsbevarende operasjon i Sør-Sudan.

Frafjord Johnson spilte en avgjørende rolle for at fredsforhandlingene i det borgerkrigsherjede landet endte med en avtale i 2005. Hun skal koordinere hjelpearbeidet i området.

– På grunn av Norges sentrale rolle i fredsprosessen og frivillige organisasjoners historiske engasjement i Sør, har nordmenn svært stor tillit blant lokalbefolkningen og myndighetene i Sør-Sudan. Gjennom sin støtte til oljesektoren spiller Norge også en viktig rolle i de pågående forhandlingene om oljen.

Den påtroppende FN sjefen Hilde Frafjord Johnson har en unik mulighet til å gi klare råd til myndighetene. NUPI-rådgiver Ingrid Marie Breidlid.

– Vi har derfor en unik mulighet til å bidra til en langvarig stabilitet i landet. Nettopp på grunn av Norges nære relasjoner til Sør, er det viktig at vårt engasjement innebærer strenge krav til at myndighetene i Sør tar grep for å sikre økonomisk transparens, politisk åpenhet, og levering av sosiale tjenester i takt med utviklingen i landet. Sudan-kjenneren og den påtroppende FN sjefen Hilde Frafjord Johnson har videre en unik mulighet til å gi klare råd til myndighetene på dette området, sier Breidlid.

NUPI-rådgiveren mener Norge bør bidra militært til den nye FN ledete fredsbevarende operasjonen i Sør-Sudan. Beskyttelse av sivile, inkludert bekjempelse av kjønnsbasert vold, står høyt på agendaen til norske myndigheter.

– Den nåværende FN operasjonen, bestående av militære tropper fra land i Sør, har imidlertid ikke lykkes med å beskytte sivilbefolkningen i Sør-Sudan på grunn av manglende utstyr og kapasitet. Et norsk bidrag til FN-styrken vil imidlertid kunne tilføre viktige kapasiteter, noe som ikke bare vil kunne bidra til stabilitet i Sudan, men også gi utenrikspolitisk gevinst blant Norges allierte.