Engstelig nobelprisvinners venner vil hjelpe henne til Stockholm

Støtte. Den østerrikske forfatterens nære venn Claus Peymann har tilbudt seg å ledsage henne til Stockholm og støtte henne under seremonien. Han er teatersjef på Brechts gamle teater Berliner Ensemble, og ryddet for fire år siden sin tyske scene for urpremièren på Jelineks kritiske stykke om Østerrike under Jörg Haider, "Das Lebewohl".Dette var på et tidspunkt da Jelinek nektet oppføring av alle sine tekster i Østerrike, i protest mot det hun mente var den brune høyrepopulismens inntog i regjeringen med Haider-partiet FPÖ.Dermed kneblet hun også seg selv, men opphevet senere denne egenboikotten. Men Elfriede Jelinek kom aldri ut av isolasjonen i sitt "indre eksil" i Wien. Nå mener vennene at hun bør gripe sjansen til å heve sin røst direkte overfor det store internasjonale publikum som vil følge Nobelfesten i Stockholm.- Mange har tilbudt seg å bli med meg, men det går ikke. En slik oppgave er jeg rett og slett ikke moden for, uttalte Jelinek i helgen til Wien-avisen Die Presse. - Jeg kan ikke utsette meg for menneskene, jeg lider av en alvorlig sosial fobi, sa hun til Dagens Nyheter. Dette har fått den svenske eksperten Christer Allgulander til å rykke ut i Aftonbladet, der han råder Jelinek til å trosse sin angst. Sosial fobi er en folkesykdom som rammer to-tre prosent av befolkningen, og den kan vare hele livet, sier han.Men i det minste er forfatteren begynt å gi saklige intervjuer etter sin første sjokkartede reaksjon på Nobelprisen. I østerriksk radio (ORF) forsøkte hun å forklare opphavet til sitt "lidenskapelige raseri", som Nobelkomiteen pekte på. Hun var usikker selv, men mente det nok har noe med hennes jødiske far å gjøre.- Gjennom denne familiehistorien ble jeg forpliktet til å skrike ut straks jeg møtte totalitære eller autoritære tendenser, svarte Jelinek.Men hvorfor har hun så vært blind på sitt venstre øye i denne kampen mot det totalitære? - Jeg var medlem av KPÖ, Østerrikes kommunistparti, men ikke fordi jeg fant realsosialismen god, slik den ble praktisert i DDR eller Sovjetunionen. Grunnen var at jeg mente Østerrikes nasjonalforsamling kunne behøve et venstreparti, som jeg ikke fant i sosialdemokratiet. Men kommunistpartiet strandet på sin egen motsigelse, erkjenner hun i dag.Forfatterens hovedfiender i FPÖ reagerte på Nobelprisen via sin kulturpolitiske talskvinne Helene Patrik-Pablé, som erklærte at Elfriede Jelinek i årevis har nydt å trekke Østerrike ned i skitten. Selv virker Nobelprisvinneren resignert etter regjeringsdannelsen med dette Haider-partiet i 2000: - Som kunstner kan man ikke forandre politikken, innrømmer hun overfor Die Presse. Engasjementet, som jeg har forsøkt å gi en estetisk form, er tvunget frem av den politiske situasjon. Men kunstnerne er blitt "prylet" for å skitnet til sin egen sti. Dette har langt på vei ødelagt mange av oss, klager hun.