Engstelse etter fem års sorg

Den første gledesrusen etter den israelske tilbaketrekningen for to uker siden, er over. Nye sammenstøt har skapt ny engstelse. Men fortsatt vaier flaggene friskt over Gazastripen. Palestinske flagg, hyppig ispedd de gule, grønne, sorte og hvite symbolene til ulike væpnede fraksjoner.I flyktningleiren Bureij, hjem for nær 30 000 mennesker, er det et yrende liv i gatene. Biler, eselkjerrer, mennesker, barn på vei hjem fra skolen.For fem år siden var Muhammad al-Durra blant dem. I dag er han et minne for mange, et symbol for enda flere, et stort savn for familien.- Jeg skulle ønske han kunne ha vært med oss og opplevd dette, sier moren Amal (38) om den nye situasjonen.

Berømmelse.

Alle vi spør langs en av hovedgatene gjennom leiren, synes å vite hvor Durra-familien bor. Like etter utbruddet av det andre opprøret - intifadaen - mot Israels okkupasjon var dette den mest berømte familien på Gazastripen.Inne i den lyse toroms leiligheten er det trangt. Bestemor er kommet på besøk, barn løper ut og inn. To fugler i bur sørger for tonefølge. I dagene like etter at Israel trakk sin siste soldat ut av Gazastripen etter over 38 års okkupasjon, er stemningen lett.

Dødsbudskapet.

- Jeg kan ikke huske at jeg noensinne har vært så glad. Ikke bare jeg, men hele det palestinske folk, sier Amal om den israelske tilbaketrekningen. Så griper hun seg plutselig i det: - Men lykken er selvsagt ikke komplett. Jeg kan aldri bli så glad som jeg var før Muhammad døde.Fredag er det fem år siden budskapet kom om at mann og sønn var havnet i ildlinjen. Den ikke fullt 12 år gamle Muhammad døde, faren ble så hardt såret at han fortsatt ikke har kunnet gjenoppta sitt virke som bygningsarbeider.Nå sitter de igjen med åtte barn - fem gutter og tre jenter. To av dem, en gutt og en jente, er født etter Muhammads død. Gutten overtok selvsagt den avdøde storebrorens navn.

Normalt liv.

Etter 38 års okkupasjon er Gazas nær halvannen million palestinere lei krig og konflikt. Spesielt har det vært en hard tid etter at det siste opprøret mot okkupasjonen brøt ut 28. september 2000.Nå er håpet tross alt tilbake: - Nå kan vi igjen leve et normalt liv, sier Amal.- Hva mener du med et normalt liv?Hun ser litt forundret på meg: - At vi kan ta med barna ut for å leke. At vi kan planlegge dagen. At vi kan gå hjemmefra og være sikre på at det er mulig å komme tilbake igjen. At det er slutt på portforbud og kontrollposter. At vi kan være glade. Et godt, anstendig, normalt liv.

Vestbredden.

Selv om Gazastripen nå er fri for israelere, er palestinerne smertelig klar over at konflikten ikke er løst og at Israel fortsetter okkupasjonen av Vestbredden, inklusive Øst-Jerusalem. Og selv om hun kaller frigjøringen av Gazastripen en "historisk" begivenhet for alle palestinere, sier Amal al-Durra at "det er ikke slutt med dette": Også Vestbredden og Jerusalem må frigjøres. Den væpnede kampen må fortsette inntil hele okkupasjonen er avsluttet og palestinerne har opprettet sin egen stat.