- Det var viktig for Norge å bidra til å setter kraft bak FN-resolusjonen om beskyttelse av den libyske sivilbefolkningen. Når vi nå trekker oss ut, er det med visshet om at vi har bidratt til en kraftig reduksjon av Gaddafis militære kapasitet, sier forsvarsminister Grete Faremo (Ap) til NTB.
Hun uttalte seg om NATO-operasjonen i Libya før terrorhandlingene i Oslo og på Utøya fant sted fredagsettermiddagen 22. juli. Også intervjuene gjort med statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og forsvarspersonell ble gjort før terroren rammet Norge.
Til sammen hadde de norske kampflyene ved utgangen av forrige uke sluppet 542 bomber mot mål som Muammar Gaddafi kunne bruke under angrep mot sin egen sivilbefolkning. I tillegg til stridsvogner, utskytingsramper, ammunisjonslagre og andre militære fasiliteter er også Gaddafi egne tropper blitt angrepet av NATO-fly, ifølge Forsvaret.
De norske flyene har deltatt i snaut 10 prosent av det totale antallet tokt under operasjonen «Unified Protector». I tillegg fløy de 32 tokt under de første fasene av den internasjonale operasjonen «Odyssey Dawn».
- Fortsatt nødvendig
På bakken fortsetter imidlertid kampene mellom opprørerne og styrkene som fortsatt er lojale mot oberst Gaddafi – selv om deserterte offiserer anslo i juni at Gaddafis militære kapasitet var redusert med rundt 80 prosent. NATO anslo omtrent på samme tidspunkt at halvparten av evnen til å ramme egen sivilbefolkning var tatt ut.
NATO har innrømmet at sivile mål ved feiltakelser er blitt bombet, blant annet et boligområde i Tripoli, og at sivile liv har gått tapt. Libya selv opplyser at ni mennesker, inkludert to spedbarn, ble drept i angrepet mot boligfeltet i juni.
Faremo benekter at libyske sivile etter hennes kunnskap er drept eller kommet til skade etter å ha blitt truffet av «norske» bomber.
- Gaddafis intensjon om å gå på egen befolkning har ikke endret seg. Han har vist evne til å tilpasse strategien, blant annet ved å bruke sivile kjøretøyer, sier Faremo, som konstaterer at operasjonen i Libya fortsatt er nødvendig.
Nær 600 bomber
Hvis intensiteten i angrepene er opprettholdt den siste uka i juli, vil det totale antallet bomber sluppet fra norske fly nærme seg 600 når Forsvaret gjør opp status. De norske flyene fløy sitt siste tokt over Libya lørdag. Da begynner den norske kontingenten å pakke sammen. Mandag lander de fire F-16-flyene i Bodø, og halvannen uke senere skal det norske bidraget på til sammen rundt 120 kvinner og menn være fysisk ute av basen på Kreta.
- Det er en liten styrke, men med høy kompetanse og moderne utstyr har den vært i stand til å ta ut en rekke militære mål med høy presisjon. På denne måten har avdelingen gjort en betydelig innsats for å beskytte sivile i Libya, sier sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), viseadmiral Haakon Bruun-Hanssen.
Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) understreker at Norge skal fortsette å bidra, men på andre måter enn med fly i operativ tjeneste. Etter 1. august vil Norges bidrag til den videre operasjonen være ti stabsoffiserer, som skal gå inn i NATOs kommandokjede, hovedsakelig ved luftoperasjonssenteret i Poggio Renatico i Italia, og bidra til taktikk og utvelgelse av bombemål.
- Vi er blant få NATO-land som trenger sine fly til nasjonal beredskap. Norske fly går på vingene for å håndheve norsk suverenitet i store havområder i nord. De fleste andre NATO-land bruker ikke flyene aktivt i fredstid. Det gjør vi, sier Stoltenberg.
* Norge har vært et av seks NATO-land som har gjennomført tokt mot Libya siden 19. mars.
