Fakta om Al-Qaida

Al-Qaidas ideologi er islamsk fundamentalisme, og det overordnede målet skal være et felles-islamsk verdensomspennende kalifat. Kalifatet er det klassiske idealet for styreformen i den islamske staten.

Al-Qaida kritiserer Vestens politiske dominans og den økonomiske verdensorden. Hovedfienden er USA og Israel. Martyrer som mister livet i aksjoner for det overordenede målet ("hellig krig") skal beundres, belønnes i paradis og hevnes på jorden.

Ny form for terror
Al-Qaida står for en helt ny form for terroraksjoner som overrasker og sjokkerer. Nettverket kom for alvor i verdens søkelys etter terroraksjonen mot World Trade Center og Pentagon 11. september 2001, der 3025 mennesker ble drept.

Vestlig etterretning har knyttet Al-Qaida til en rekke store terroraksjoner mot USA også før 11. september: bombeangrepene på World Trade Center i 1993, mot den amerikanske forlegningen Khobar Tower i Saudi-Arabia i 1996, mot USAs ambassader i Nairobi og Dar Es Salaam i 1998, og mot det amerikanske marinefartøyet USS Cole på havnen i Aden i Jemen i 2000.

Etter 11. september 2001 har terrorangrepene rammet flere muslimske land som Tunisia, Marokko, Indonesia og Tyrkia, der hensikten er å destabilisere og skape kaos, og bygge opp under hatske stemninger mot Israel og USA.

Oppbygning og arbeidsmetode
Fra slutten av 1990-årene utviklet Al-Qaida seg til å bli et verdensomspennende nettverk og gir støtte til grupper som angriper på samme måte som Al-Qaida.

Angrepene kjennetegnes ved at de er svært voldsomme og at det er minst to angrep samtidig. Hovedgruppen rundt Bin Laden stiller opp med kunnskap og penger, mens regionale organisasjoner som Abu Sayyaf (ASG-geriljaen) på Filippinene, Groupe Islamique Armé (GIA) i Algerie, Egyptisk Islamsk Gruppe og al-Zawahiri s Egyptisk Islamsk Jihad styrer mindre grupperinger, celler og enkeltpersoner som blir brukt i terrorhandlinger en rekke steder i verden. En ordre kan være gitt fire, fem år i forveien. Planleggingen av 11. september skal for eksempel ha startet i 1996.

Krigen mot terror
Etter terrorangrepet 11. september 2001 lanserte George W. Bush "Krigen mot terror". USA og Storbritannia gikk 7. oktober til krig mot Afghanistan fordi Taliban-regimet ikke ville utlevere Bin Laden. Etter voldsom bombing innledet de allierte innlede en offensiv mot Taliban og Al-Qaida-styrkene, som hadde lite å stille opp mot overmakten. Etter at Kabul og Kandahar var inntatt, forskanset de gjenværende Al-Qaida-soldatene seg i et hule- og tilfluktsrom-kompleks i Tora Bora-fjellene øst i landet. Men amerikanernes massive bombing gjorde etterhvert motstanden helt håpløs, og mange Al-Qaida-soldater overgav seg eller flyktet til Pakistan. Osama Bin Laden er ikke funnet.

Krigen mot terrornettverket Al-Qaida har ført til en betydelig opprulling av deler av organisasjonen, men samtidig har den endret seg. Ifølge etterretningseksperter er det en rekke yngre ledere som nå leder organisasjonens operasjoner:

Osama bin Ladens sønn, Saad bin Laden, egypteren Saif Adel, jordaneren Abu Musab Zarqawi (drept i juni 2006), kuwaiteren Sulaiman Ghaith, mauritaneren Mahfouz Walid og egypteren Abu Masri.

De har alle tilknytning til toppledelsen i Al-Qaida og til særlige avdelinger eller filialer av Al-Qaida. Nettverket har også tilpasset seg ved å dele seg opp i mindre, mer selvstendige enheter som skaffer seg finansiering og våpen på egen hånd og dermed er mye vanskeligere å spore.

Med terroraksjonene i Bali (oktober 2002), Mombasa (november 2002), Riyadh (mai 2003), Istanbul (november 2003), Madrid (mars 2004) og London (juli 2005) har Al-Qaida demonstrert at de kan føre sin hellige krig på flere fronter og i tillegg trappe den opp

Kilde: Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon