Fikk dødsdommen på en time

De tre dommerne i byretten i Kabul viser ingen nåde: Drapet på drosjesjåføren og fembarnsfaren Jalad to år tidligere skal straffes med døden.

Dødsdommen leses opp med høy og fast røst i høyttaleranlegget av rettens administrator, dommer Abdel Bahset Bakhtiari, og gjaller mellom veggene i det gamle ærverdige rettslokalet.

Det er et stort rom som sikkert har plass til 2-300 tilskuere, men i dag er det bare de tre første radene som er delvis fylt opp. På den ene siden av midtgangen sitter vi, tolken og et kobbel med afghanske pressefolk. På den andre siden sitter den dreptes familie og venner, alle menn, kledd i tradisjonelle afghanske klær.

Blant mennene sitter det også to gutter på tolv og åtte år, drapsofferets to sønner, Kasim og Hakim.

Ingen forsvarer.

Rettsforhandlingene startet en time tidligere med at en rettsbetjent sang vers fra Koranen.

Alle i salen beholder ytterklærne på, for rettslokalet er iskaldt. Det snør ute, og to varmeovner er langt fra tilstrekkelig til å varme opp det store rommet. Til og med aktor beholder jakken på mens han leser opp tilståelsen som Hossein har gitt til politiet.

Pulten ved siden av aktors står tom. Der skulle egentlig Hosseins forsvarer ha sittet, men i denne drapssaken finnes det ingen forsvarer. Dødsdommen avsies uten at noen forsvarer har kunnet fremføre noen argumenter for en så mild straff som mulig for den tiltalte. Noen vitner som kan tale til fordel for den tiltalte, blir ikke hørt. Det eneste vitnet som blir ført er den eldste broren til den drepte, Abdul Razaq.

Vil redde broren.

Hossein tar på seg skylden for drapet, først og fremst motivert av ønsket om at hans eldre bror, som ble dømt til 20 års fengsel for det samme drapet for to år siden, skal bli sluppet fri.

Han forsøker også å forklare at han ikke hadde noe annet valg enn å drepe den tidligere vennen, fordi han la seg etter kona hans.

Aktoratet mener imidlertid at det dreier seg om et rovmord. De viser til at Hossein har tilstått at han sammen med en medsammensvoren som fremdeles er på frifot drepte Jalad, parterte liket, og stappet levningene etter den døde ned i latrinen i hjemmet til den dømte broren i Jalalabad, på veien mot Pakistan. Deretter reiste Hossein og hans medsammensvorne videre til Pakistan og solgte bilen for 120000 rupi, cirka 12000 kroner.

Korrupt samfunn.

Hossein kan anke dødsdommen til domstolenes 2. instans. Kanskje han da får en forsvarer. Han kan også velge å bruke det han eventuelt måtte ha av penger til å betale dommeren, slik det ofte blir gjort blir gjort her i Afghanistan. Både sjefsdommeren og sjefanklageren i Kabul erkjenner overfor Aftenposten at de har et problem med korrupsjon innenfor rettsapparatet i Afghanistan.

–50 dommere og 61 statsadvokater er blitt arrestert for korrupsjon i Afghanistan i løpet av de siste 18 månedene, opplyser førstestatsadvokaten i Kabul, Assadulla Mobariz. Bestikkelsen er blitt avslørt fordi de har mottatt penger som sikkerhetspolitiet har notert numrene på.

Korrupsjonen i domstolene er et speilbilde av korrupsjonen som preger hele samfunnet. Afghanere må forvente at de må betale enhver offentlig tjenestemann de møter. Ifølge en undersøkelse Integrity Watch Afghanistan fortok i 2007, betaler en gjennomsnittlig afghansk familie 700 kroner i bestikkelser hvert år.

Dårlig utdannelse.

Årsaken til korrupsjonen i rettsvesenet, mener Mobariz er dårlig skolering av juristene, og elendige lønninger.

–Vi har foreslått at man øker lønnen til dommerne, men det har ennå ikke blitt godkjent, sier lederen for 2. rettsinstans i Kabul, dommer Abdel Salam.

De vanlige dommerne i Kabul tjener 1400 kroner i måneden, mens sjefsdommerne tjener det dobbelte. Statsadvokatene tjener mellom 350 kroner og 700 kroner i måneden. Det er lønninger som er så lave at det knapt går an å brødfø en familie. Da er det fristende å ta imot bestikkelser, særlig når alternativet til å ta imot en bestikkelse er trusler om en snarlig død.

–Vi mottar trusler fra narkotikakriminelle og andre, sier førstestatsadvokat Mobariz.

Ved den sentrale narkotikadomstolen i Kabul blir truslene oppfattet som så ille at statsadvokatene vegrer seg for å komme med en påstand om straff. De velger i stedet å la det være opp til dommerne å utmåle den straffen de mener er passende, går det frem av en av de månedlige rapportene som norske politifolk som virker som mentorer for sine kolleger sendte hjem til Politidirektoratet i fjor høst.

Norge har i flere år sendt jurister til Kabul for at de skal hjelpe sine kolleger til å bli bedre, men fra nyttår er alle norske advokater, statsadvokater og dommere blitt kalt hjem. Norges ambassadør i Afghanistan, Kåre R. Aas, sier at denne bistanden kan bli startet opp igjen, men da eventuelt i en internasjonal ramme.

Glad for dødsstraff.

I drapssaken vi følger i Kabul er familien til den drepte fornøyd med straffeutmålingen.

–Vi håper han får den samme straffen igjen hvis saken blir anket, sier den dreptes bror Abdul Razaq. Hossein Anil er naturlig nok svært misfornøyd. Broren hans kommer til å fortsette å sitte i fengsel, og han selv er blitt dømt til døden etter en time med rettsforhandlinger.

–Jeg er lei meg for at det ikke finnes noen rettferdighet i Afghanistan, sier han i det han får håndjernene på og føres ut av bygningen og ut i det afghanske snøværet.