Restaurant-eier Lyra Quitay er blind på ett øye. Hennes armer, bryst og ben bærer smertefulle, svarte arr og hennes høyre hånd er så forvridd at den ligner en klo når hun skriver navnet sitt.
I oktober 2001 rystet en terroristbombe det klaustrofobiske sentrumsmarkedet der Quitay driver et lite gatekjøkken. Eksplosjonen drepte sikkerhetsvakten og blåste hull i livet hennes.
Vaktmannen var gått for å undersøke en kjerre med andeegg som var hensatt for seg selv. Da han åpnet lokket på en krukke, eksploderte den og rev hodet av mannen, mens Quitay fikk så store skader at hun fremdeles våkner opp om natten og gråter.
- Bare jeg hører ordet bombe, så blir jeg nervøs, sier 43 år gamle Quitay. Dette er skrekken ved å bo i Zamboanga by.
Frontlinjen
Denne travle havnebyen på øya , som ligger midt i frontlinjen i kampen mot terrorismen på Filippinene, er blitt et samfunn under beleiring.
Kjernen i voldsbruken er et nettverk av islamske terroristgrupper som fører krig mot regjeringen på den overveiende kristne øygruppen. Fra jungelen trener de opp rekrutter og organisere streiker.
De muslimske opprørsarmeene beveger seg gjennom det tettvokste terrenget som spøkelser i tåken. De er tallmessig underlegne, men har med sin evne til rask forflytning gjennomført gjentatte forsvinningsnumre som ofte forbløffer regjeringsstyrkene.
Akkurat mens myndighetene tror opprørerne er på flukt, dukker de opp for å sprenge en bombe, bortføre et gissel eller gjennomføre et drap på åpen gate. De 700000 innbyggerne i Zamboanga lever i vedvarende frykt.
Fra 2002 til 2007 ble 500 mennesker drept og 2000 såret på øyene Mindanao, Jolo, Basilan og Tawi Tawi. Mange bomber har eksplodert inne i Zamboanga, denne selvoppnevnte «blomsterbyen», og like mange er blitt oppdaget før de ble utløst. Folk kan stå på et hvilket som helst gatehjørne og peke ut bombemålene: en kino, et butikksenter, kirker og varehus.
Katolsk flertall
Av Mindanaos 20 millioner innbyggere er de fleste katolikker, mens fire millioner er muslimer. Disse hører til de fattigste innbyggerne på Filippinene, de har lavest utdannelse, og de er lett bytte for opprørsstyrkenes rekrutteringsfolk. Opprørsgruppene i området er ekstremt vanskelig å overvåke, ifølge USAs utenriksdepartement.
Lokale myndigheter anslår at opprørerne har ca. 20000 mann under våpen, omtrent en tiendedel av antallet regjeringssoldater de står overfor. Men geriljaen har titusener av sympatisører. I mange år ble den dominert av Moro islamske frigjøringsfront, som har som mål å innføre islamsk kontroll over de sørligste øyene.
I det siste har enda en islamsk gruppering gjort seg gjeldende. Abu Sayyaf, «sverdbærerens far», smugler våpen og fiskepiratbåter på det urolige Sulu-havet. Noen av medlemmene i gruppen, som skal være knyttet til Al-Qaida og en lokal terroristgruppe, Jemaah Islamiyah, sto angivelig bak attentatet på Bali i 2002.
Abu Sayyaf har også utført bortføringer og drevet inn løsepenger for å finansiere angrep i Indonesia. Muligens står gruppen også bak det seneste hotellangrepet i Jakarta som drepte ni mennesker, sier myndighetene.
Det er mulig at det er en sammenheng mellom disse udådene, sier kontreadmiral Alexander Pama, som er sjef for de filippinske marinestyrkene på det vestlige Mindanao.
Eskorte
Drapene har gjort Zamboanga by til et ingenmannsland. Utenforstående våger seg sjelden til disse voldsherjede øyene sør i landet.
I et forsøk på å skape ro, har byen selv opprettet en antiterrorstyrke, og eventuelle turister kan be om væpnet eskorte under oppholdet.
De velstående leier sine egne private vaktstyrker, men de fleste satser sin sikkerhet på lokale politifolk eller militære som patruljerer byen i pansrede kjøretøy.
Andre vakter går patruljer til fots.
I Puericulture-senteret, der Quitay ble såret, skuer den 22 år gamle sikkerhetsvakten Ariel Elijah ut over markedsplassen gjennom sine mørke solbriller, og erklærer det for trygt. I hvert fall på hans vakt.
- Disse folkene vil ikke være i stand til å bombe dette stedet igjen. Vi er veldig strenge nå. Jeg ser folk rett i øynene, for å se om de er redde eller nervøse. Ingen terrorist slipper forbi meg.
Andre er ikke så sikre på det.
Skoleeleven Ju-ed Alvarez sier at vaktene hakker på muslimer. –De vet jeg bare er en elev, men behandler meg som terrorist, sier 15-åringen. Han mener at også de kristne butikkeierne diskriminerer muslimer. Det er umulig å få jobb her, og bombeangrepene gjør det ikke lettere.
Imens sliter Quitay med sine smerter og traumer. –Hver kveld ber jeg om at det ikke må skje et nytt angrep. Men jeg tror ikke gud lytter, sier hun.
Norsk enerett: Aftenposten
Filippinske marinesoldater patruljerer for å hindre at våpen smugles inn fra Malaysia og Indonesia.
