Flommen gir langvarig matkrise

Les mer:

En flom blir vanligvis ønsket velkommen av bøndene i Punjab, som ofte sliter med å få nok vann til å dyrke marken. Problemet med den siste flommen var bare at den var altfor stor - mye større enn bonden Sabir Hussein i sin villeste fantasi hadde kunnet forestille seg. På et øyeblikk ble gården som har vært i familiens eie i 40 år vasket vekk, og 20 mål med ris og sukkerroer ble ødelagt.

- Dersom flomvannet trekker seg tilbake og vi får hjelp av myndighetene kan vi forsøke å bygge oss opp igjen. Men det neste året vil det være vanskelig å dyrke noe, sier Hussein.

Husdyr reddet

Aftenposten møter ham langs veikanten i Muzaffargarh-distriktet, der han i dagevis har sittet sammen med andre småbønder og speidet utover vannet som dekker jordene. Husdyrene de har klart å redde fra flommen står bundet fast til noen trær eller ligger i skyggen og drøvtygger.

- Inntil flomvannet trekker seg tilbake har jeg ingen anelse om hvor lang tid det vil ta før marken kan dyrkes igjen, sier Ghulam Yasin, en av de andre bøndene, dystert.

Åtte av ti

Mennene vet ikke hvordan de fremover skal sikre familien en inntekt, for jordbruk er alt de kan. Dessverre er de ikke alene: Jordbruk var hovedinntektskilde for 80 prosent av husholdningene som ble rammet av flommen i Pakistan, ifølge FN.

Risavlinger

Over hele landet har flommen – som rammet et område på størrelse med England – utslettet avlinger. Bare i provinsen Khyber-Pakhtunkhwa er eksempelvis 71 prosent av risavlingene ødelagte.

Verdensbanken anslår at de ødelagte avlingene totalt tilsvarer én milliard amerikanske dollar, men advarer om at det endelige omfanget av ødeleggelsene ikke blir klart før alt flomvannet har trukket seg tilbake, noe som antakelig ikke vil skje før i midten av september.

De ødelagte avlingene er ikke bare en personlig katastrofe for bøndene det gjelder, men de vil også ha store økonomiske konsekvenser for Pakistan, der jordbruk utgjør rundt en femtedel av bruttonasjonalproduktet og sysselsetter mer enn hver fjerde innbygger.

- Ødeleggelsene er enorme og jordbrukssektoren er hardest rammet. Vi vil ikke klare å nå vårt mål om en økonomisk vekst på 4,5 prosent i år, sier Latif Khosa, en pakistansk senator og rådgiver til statsminister Yusuf Raza Gilani, til Aftenposten.

Matkrise

Flommen vil imidlertid også få konsekvenser for det pakistanerne putter i magen fremover. Allerede før naturkatastrofen klarte nemlig ikke Pakistan å produsere nok mat til å fø alle sine innbyggere.

Matprisene var dessuten økt en hel del i tiden frem til naturkatastrofen. Verdens matvareprogram (WFP) anslo i juli at prisene for basismatvarer var steget med hele 35 prosent det siste året. Organisasjonen publiserte i vår en rapport som hevdet at 48 prosent av pakistanerne var såkalt mat-usikre - noe som betyr at de ikke visste hvordan de skulle klare å innta nok kalorier.

Melprisene

Etter flommen vil situasjonen sannsynligvis bli ytterligere forverret i noen områder, tror Amjad Jamal, talsmann i Verdens matvareprogram i Pakistan.

- I områder der folk allerede er mat-usikre vil man kunne se at mange vil slite på grunn av mangel på mat eller økte priser fremover, sier han.

Bøndene i veikanten i Muzaffargarh-distriktet merker allerede at prisene på markedet er økt siden flommen.

- Vi kan kjøpe 40 kilo mel for 5000 rupier. Den normale prisen er 1000 rupier, sier Sabir Hussein, som foruten avlinger også mistet tre kyr i naturkatastrofen. Nå har han bare en vannbøffel igjen.

Vannbøfler

Hussein er ikke alene, for overalt i de flomrammede områdene ligger dyrekadavre og råtner i veikantene. Enkelte steder står levende dyr med vann til halsen og venter på å bli reddet.

Rundt 200.000 kyr, sauer, vannbøfler, geiter og esler er allerede blitt bekreftet drepte eller savnede, ifølge FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO). Organisasjonen anslår at det endelige antallet vil være langt høyere – kanskje så høyt som flere millioner.

Ku - minibank

Hver tapte ku eller geit er en katastrofe for bøndene det gjelder, sier Julius Jackson i FAO i Pakistan.

- Husdyrene er en investering og resultatet av oppsparte midler gjennom et helt liv. De fungerer i mange tilfeller som mobile minibanker: I gode tider gir de en inntekt og i dårlige tider kan de selges. De bidrar til å fø husholdninger med melk og kjøtt, og de trengs for å pløye jordene, sier han til Aftenposten.

Jackson tegner et dystert bilde av bøndenes nærmeste fremtid.

- I noen områder kan man ikke plante om våren, så dersom bøndene går glipp av plantesesongen i høst, vil de ikke kunne plante noe før neste høst. Det betyr at de ikke vil få noen avling før våren 2012, sier han.

Råtne mangoer

Punjab-provinsen, der Muzaffargarh-distriktet ligger, er Pakistans matkammer, der den største delen av landbruket finnes. Muzaffargarh og nabodistriktene er dessuten kjent for sine mangoer - som trolig er blant de søteste i verden. De er klare for innhøstning nå, men mangotrærne står delvis under vann og trestammene råtner.

Fisk rømte

I hele distriktet er dessuten anslagsvis 200 fiskeoppdretteri ødelagt.

- Dette er ikke det eneste året jeg vil tape penger.

- Siden de yngste fiskene også rømte, kommer vi ikke til å ha noen fisk å selge i 2011 heller, sier Sajid Haleem, en fiskeoppdretter Aftenposten møter ved en innsjø av vann som dekker det som inntil nylig var et oppdrettsanlegg.

Da flomvannet inntok oppdrettsanlegget, stod Sajid Haleem og så på at fisk verdt mer enn seks millioner rupier, tilsvarende rundt 430.000 kroner, svømte ut i frihet.

Han kunne ikke gjøre noe da han så mennesker i nærheten begynne å fiske det som et øyeblikk tidligere hadde vært hans fisk.

- Jeg har ingen tro på at jeg vil få noen kompensasjon fra myndighetene.

- Jeg blir nødt til å gjøre mitt beste for å gjenoppbygge dette på egen hånd, sier han.

I mellomtiden blir det antakelig knapt med ris, mangoer, kjøtt og fisk på innbyggerne i de flomrammede områdene.