I takt med at den humanitære katastrofen øker i omfang, blir Asal Khan mer og mer skuffet over myndighetene.
Da huset kollapset ble hans kone, tre barn, far, mor, fars kone nummer to, seks brødre, tre søstre og tre onkelbarn, hjemløse. De har ikke sett snurten av hjelp fra myndighetene.
Rundt Asal Khan finnes restene etter hus som led samme skjebne da flommen rammet nabolaget som ligger klemt mellom en elv og noen jernbanespor i Nowshera, et av distriktene som er hardest rammet av naturkatastrofen. Naboene hans leter rundt i gjørma etter eiendelene sine når Aftenposten kommer på besøk.
Flommen øker
Mens Khan og hans naboer forsøker å skrape sammen restene av tilværelsen, raser flommen i Pakistan videre.
Nå er de dødelige vannmassene på vei nedover den mektige Induselven, og rammer flere og flere distrikter på sin lange vei mot Arabiahavet.
Alt tyder dermed på at enda flere pakistanere snart vil bli flomofre. Til nå er rundt 1500 personer drept og anslagsvis tre millioner blitt rammet. Dette overgår til og med fjorårets enorme flyktningekrise, som oppsto da hæren trappet opp den pågående krigen mot Taliban.
- Mens fjorårets flyktningekrise kun rammet noen få distrikter, er denne gangen 22 distrikter rammet bare i Khyber-Pakhtunkhwa, sier Adnan Khan, pressetalsmann for kriseteamet i provinsen, til Aftenposten. I tillegg kommer flere distrikter i Punjab og Balochistan.
Akutt nødhjelp
Kanskje er det derfor hjelpearbeidet etter naturkatastrofen kritiseres for å gå for tregt. Myndigheter, hæren og hjelpeorganisasjoner medgir at de sliter med å nå frem til alle som trenger akutt nødhjelp for å overleve. Mange bor i områder der infrastruktur er ødelagt av vannmassene.
Asal Khan derimot bor bare knappe to timers kjøring unna hovedstaden Islamabad, og det er fullt mulig å nå frem til Nowshera.
- Vi har ikke fått noe hjelp av myndighetene, sier Khan.
I likhet med alle sine naboer er han opprinnelig fra Afghanistan, men Khan har levd på flukt i Pakistan mesteparten av livet. Flere av hans naboer vurderer nå å dra tilbake til Afghanistan, siden de likevel ikke har noe igjen i Pakistan. Problemet er bare at de ikke har det i krigsherjede Afghanistan heller, og derfor velger Khan å bli værende.
- Jeg håper på å starte opp igjen, men bare Gud vet hva som kommer til å skje, sier han.
Islamisthjelp
Frykten øker for at veldedige islamistiske organisasjoner – enkelte med koblinger til militante grupper – vil forsøke å fylle nødhjelpsvakuumet som er oppstått. Jamaat-ud-Dawah, den angivelige dekkorganisasjonen til den militante gruppen Lashkar-e-Taiba innrømmer eksempelvis at de forsyner flomofrene med mat og rent vann.
Det hjelper lite på myndighetenes image blant flomofrene at landets upopulære president Asif Ali Zardari viser få tegn til å bry seg om deres videre skjebne. Mens landet drukner og den humanitære katastrofen øker, er han på besøk i Frankrike – der han blant annet var innom sitt feriested i Normandie – og Storbritannia.
I gjørmen i Nowshera er ikke Asal Khan og hans naboer spesielt imponerte over presidenten.
- Zardari dro til London for å snakke politikk. Han bryr seg ikke om nasjonen, sier Habib Ullah Niazi (22) sint.
Sover ute
Etter flommen flyttet Asal Khan storfamilien - inkludert hans barn, som har fått diaré og utslett etter å ha drukket skittent vann - over på en blå matte under den åpne himmelen.
De sitter der dagen lang. De svetter i solsteken eller blir våte i regnet som fremdeles faller regelmessig fra himmelen. Innimellom gir noen mennesker fra nærliggende landsbyer dem litt ris og vann, ellers bare venter de. På hjelp de ikke tror vil komme.
Folk i Asal Khans nabolag, som alle har mistet hjemmene sine, har flyttet sine få gjenværende eiendeler opp på og rundt et jernbanespor. Sporet ligger på en liten høyde, og er det tørreste stedet i området. Der sover de under åpen himmel, avbrutt av togene som kjører forbi.
