Koranen forbyr ikke direkte at Allah eller profeten Muhammed blir avbildet. "Forbudet" er en tolkning i og av hadith, fortellinger om profetens liv.
DET FASTSLÅS som en sannhet at "islam forbyr" avbildning av profeten Muhammed, men den hellige bok Koranen sier ikke rett ut at dette er tilfellet. Forbudet er blitt til som en følge av Muhammeds egen kamp mot den omfattende avgudsdyrkelsen i Arabia - det var over 350 guder og guddommer - og gjennom tolkning av enkelte kapitler (surer) i Koranen - og ikke minst mosebøkene, som anerkjennes som fullverdige uttrykk for Guds vilje før Muhammed fikk sin åpenbaring på Hira-fjellet utenfor Mekka.
Mosebøkene.
I sure 5,92 bes de troende om å unngå vin, spill og statuer. Sure 42,11 sier at Allah er den eneste gud, og at det ikke finnes Hans like, mens sure 3 godtar de skriftene vi kjenner som Mosebøkene som en åpenbaring fra Gud, og dermed retningsgivende for de troende. Det er i Mosebøkene, nærmere bestemt 2. Mos. 20.4 og i det annet av de ti bud, i 5. Mosebok, at forbudet mot avbildning står:"Du skal ikke gjøre deg noe utskåret bilde eller noen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden." Dette forbudet, som var å regne som et forbud mot avgudsbilder, koblet til sure 21,52- 54 om Abrahams erklæring om at avgudsdyrking er galt, er i tradisjonen blitt tolket som et forbud mot avbildning av Gud, profetene, englene, mennesker og andre skapninger. Tanken er at selve bildet, avbildningen, blir objekt for tilbedelse, og ikke det bildet, avbildningen, står for.
Kunst.
"Forbudet" har aldri vært fulgt fullt ut i islamsk historie og tradisjon, selv om det er flest eksempler på at Muhammed er blitt avbildet med tildekket ansikt, i respekt for ham som Guds siste profet. Billedforbudet har likevel hatt stor innvirkning på islams kunst, som hovedsakelige er nonfigurativ og dekorativ, med intrikate mønstre.
Fotoforbud.
Den nye tid, med fotografi og senere levende filmbilder, TV og radio, skapte problemer i den muslimske verden. Både foto og film er jo avbildninger. Men slik omgikk og overvant kong Ibn Saud i Saudi-Arabia de skriftlærdes "fotoforbud" på 30- og 40-tallet, gjengitt av oberst William Eddy i boken "Vår tro og deres jern" (1963):Ibn Saud trengte fotografier til landmåling og ressurskartlegging. Han ble fordømt av de lærde, innkalte dem og spurte: "Maleri og skulptur er billeddyrking, men er lys godt eller ondt?" De svarte: "Lys er godt, Allah har satt solen på himmelen for å lyse vei for menneskene". Kongen spurte: "Er skygge godt eller ondt?" De lærde fant ikke noe i Koranen om dette, men svarte: "Skygge er godt, fordi skygge er iboende i lys, og selv en hellig mann kaster skygge." Hvoretter kongen konkluderte: "Da må fotografi også være godt fordi det ikke er annet enn kombinasjon av lys og skygge og skildrer Allahs skapninger uten å endre dem."
