– De få rakettene i skjoldet kan ikke motstå et massivt, russisk atomangrep på USA. Det ville lett bli skutt i filler, og det kan lett lures av falske gjenstander som ballonger, sier professor David Wright i Union of Concerned Scientists.
– Det samme ville gjelde om det er Iran det er rettet mot, legger han til om rakettskjoldet som i første omgang skal bestå av ti avskjæringsraketter og et radarsystem i Polen og Tsjekkia.
Ikke bevist
Wright viser til at USA ikke har greid å bevise at skjoldet fungerer. Det er vanskelig nok å treffe en rakett i bane, og amerikanerne har ennå ikke funnet ut hvordan de skal vite hva de skal treffe hvis det samtidig blir sendt ut 40–50 avledningsgjenstander, understreker forskeren.
USA insisterer på at skjoldet er til beskyttelse mot røverstater som Iran. Men Iran har ikke atomvåpen, og alle eksperter er enige om at det vil gå mange år før Teheran kan utvikle atomvåpen og bæreraketter, ifølge Wright. Dersom Iran en dag skulle få atomvåpen som kan ramme USA, ville disse våpnene helt sikkert også bli utstyrt med avledningsgjenstander.
– Så hvis det kan virke latterlig av Russland å reagere på noe som ikke er en trussel, er USAs beslutning om å provosere fram en slik reaksjon med et system som ikke virker, like latterlig, sier Wright, som sammen med NUPI og Statens strålevern er medarrangør av et symposium av flere titall rakett- og atomforskere fra hele verden på Sundvollen.
Føler seg beleiret
– Den russiske reaksjonen må sees i sammenheng med NATO-utvidelsen helt til den russiske grensa, situasjonen i Kosovo og nå rakettskjoldet. I en situasjon der de russiske militære svekkes, anses alt dette som samordnede skritt for å frata Russland sin gjengjeldelsesmulighet, sier Eugene V. Miasnikov i Senteret for våpenkontroll ved Moskvas institutt for fysikk og teknologi
– De militære begriper ikke hvem rakettskjoldet er rettet mot. Hvis det var Iran, ville det vært mye mer effektivt å plassere radarene nær Iran. Fra Polen kan ikke radarene oppdage iranske raketter når de skytes opp eller tidlig i banen. Dessuten har ikke Iran atomvåpen, sier Miasnikovs kollega Timur Kadysjev og framholder at det er derfor de militære føler at systemet er rettet mot Russland.
Radarene i Polen blir liggende så nær Russland at de vil gi USA full oversikt over russiske våpensystemer, understreker Kadysjev.
– Løsning som søker problem
Wright og hans kollega Ivan Oelrich i Federation of American Scientists tror ikke USA utplasserer systemet for å provosere Russland eller forsvare seg mot russerne.
– De bryr seg bare ikke om hva andre land tenker, det er mer at de er ufølsomme og mener de kan gjøre hva de vil, sier Oelrich.
– For de nykonservative i USA har rakettskjoldet nærmest vært et religiøst ikon siden Ronald Reagan først lanserte stjernekrigen, og de lar seg ikke stoppe selv om de oppdager at det ikke fungerer. Derfor er dette en løsning som søker problemet det skal være en løsning for, sier Wright.
Han mener hovedforklaringen er at de konservative ønsker å bygge ut systemet mens de har en president som tror på det, og mens land som Polen og Tsjekkia ønsker å legge seg så nær USA som mulig.
Wright og Oelrich sier politikerne i USA drives av en oppfatning om at det fins reelle trusler der ute, og at USA til sjuende og sist bare har seg selv å stole på.
– Når de mener at USA ikke skal være bundet av andre gjennom traktater, og USA samtidig er sterkt nok teknologisk, ligger det an til at de vil bygge ut systemet på egen hånd, uten å bry seg om hva andre måtte mene, sier de.
