• Minst 26 personer er blitt drept og over 700 skadet i urolighetene i Kiev i løpet av det de siste to døgnene. Det blir opplyst at rundt 5000 personer har deltatt i demonstrasjonene rundt Uavhengig­hetsplassen. En hel verden følger spent med på utviklingen.

    FOTO: V. FEDOSENKO, REUTERS/NTB SCANPIX

Forstå krisen i Ukraina i seks punkter

Vi gir deg svarene på seks sentrale spørsmål i den betente konflikten.

1. Hva kjemper partene i Ukraina om?

Partene i Ukraina kjemper om hvilken utenrikspolitisk orientering landet skal ha. Helt siden uavhengigheten høsten 1991 har Ukraina befunnet seg i en mellomposisjon mellom Russland og Vesten. Offisielt har landet ønsket å bli EU-medlem, men samtidig er de sterke politiske og økonomiske båndene til Russland beholdt.

Da Ukraina i fjor var i ferd med å ferdigforhandle avtalen som ville gjøre Ukraina til et slags halvveis EU-medlem, innførte Russland handelshindringer mellom de to landene. Man gjorde det klart i Moskva at om Ukraina innførte frihandel overfor EU, ville en lang rekke varer som Ukraina utfører til Russland bli belagt med høye tollsatser. Ukraina ble med andre ord satt under press fra Moskvas side.

I slutten av november i fjor, da avtalen med EU endelig forelå, ble det klart at pengehjelpen som EU kunne tilby, var meget begrenset. President Viktor Janukovitsj skrinla avtalen med EU, men fikk en hjelpepakke fra Moskva på tilsammen cirka 15 milliarder dollar. Opposisjonen i Ukraina så det slik at Janukovitsj hadde solgt Ukraina til russerne for 15 milliarder dollar. Protestene økte i styrke gjennom julehelgen og begynnelsen av januar, før det hele roet seg noe ned i slutten av januar i år.

2. Hvorfor har denne konflikten blusset opp nå?

Opposisjonen har lenge gjort det klart at om den skulle innstille demonstrasjonene, måtte det utlyses nyvalg i landet og presidentens makt beskjæres. Da parlamentet i Kiev tirsdag ikke ønsket å behandle disse forslagene, gikk mange tusen demonstranter fra Uavhengighetsplassen og opp til området der parlamentet og presidentens kontor ligger.

I løpet av få timer var konflikten gått fra å være forholdsvis fredelig til å bli noe som ligner på en full borgerkrig.

3. Hvem kjemper på hvilken side?

Gjennom de siste tre måneder har det vært få som har gått ut i gatene og demonstrert for regimet til Viktor Janukovitsj, til tross for det faktum at han faktisk i 2010 ble valgt til president med et flertall av stemmene.

På Krim og i Øst-Ukraina har enkelte pro-Janukovitsj-grupper organisert seg, men de har ikke gjort seg gjeldende i gatene. De mange titusener, og i flere tilfeller hundretusener, som har protestert i Kiev og andre byer, har stort sett møtt tungt utrustet politi. Særlig er spesialstyrken Berkut blitt beryktet for det demonstrantene hevder er stor grad av brutalitet.

4. Ligger det religiøse og etniske konflikter bak opptøyene?

Religiøse konflikter ligger ikke bak. Men generelt har den ukrainsk-talende delen av Ukrainas befolkning vært mer vestvennlig og mer skeptisk til Russland enn den russisktalende befolkningen.

Antallet russisktalende er ikke identisk med antallet etniske russere i Ukraina. Cirka 17 prosent av befolkningen sier at de er russiske, men kanskje så mye som mellom 40 og 50 prosent av befolkningen bruker russisk språk til daglig.

5. Det sittende regimet beskyldes for å være korrupt. I hvilken grad stemmer dette?

Korrupsjonen har spist seg inn i hvert felt av det ukrainske samfunnet de siste 25 år. En liten overklasse, de såkalte oligarkene, er blitt styrtrike.

Vanlige folk har fått litt bedre levestandard etter år 2000, men lønnstagere og pensjonister lever fortsatt under svært knappe kår.

6. Det snakkes mye om at Ukraina er et splittet land. Hva hindrer landet i å dele seg?

En deling av landet vil være en katastrofe. Om Øst- og Sør-Ukraina slutter seg til Russland, vil det gi Ukraina et økonomisk ulivssår.

Det vil dessuten bli umulig å bli enig om hvor en slik delelinje skal gå. Borgerkrig kan bli følgen.

Klikk + og bli varslet ved nye artikler

Les også

Siste fra Verden

Dette er opposisjonens ledere

0c6901b5-6cc0-4980-b7bb-90fa6afc69b0Vitalij Klitsjko (42)

Den tidligere verdensmesteren i tungvektsboksing leder Ukrainas demokratiallianse for reform (Udar) og er blitt den mest synlige opposisjonslederen på Uavhengighetsplassen i Kiev. Klitsjko har i over ti år vært en høylytt kritiker av president Janukovitsj, som han mener saboterer båndene til EU og driver nepotisme. I januar ble han tilbudt posten som visestatsminister av Janukovitsj, men mente forslaget var en «forgiftet gest» som hadde som mål å splitte opposisjonen. Doktor jernneve som han kalles, har tidligere sagt at han vil stille som presidentkandidat i 2015.

3a35990d-58dc-4fa7-aa42-1e035bf6e93cOleh Tjagnibok (45)

Tjagnibok figurer ofte sammen med Klitsjko på Uavhengighetsplassen, men står politisk langt mer til høyre. Han leder det høyreorienterte partiet Svoboda (frihet) som sjokkerte ved å vinne 10 prosent av stemmene ved parlamentsvalget i 2012. Tjagnibok har også uformelle forbindelser til Ukrainas patrioter, som av mange regnes som fascister. Han ble kastet ut av parlamentet i 2004 for å ha uttalt at «Moskva-jødisk mafia» kontrollerte landet.

4e33837b-1a96-4d27-bd71-f29b182d68e3Julia Timosjenko (53)

Heltinnen fra Oransjerevolusjonen i 2004 leder Fedrelandspartiet, kjemper for en tilnærming til EU og regnes som president Janukovitsj erkefiende. Hun ble dømt til syv års fengsel i 2011 for å ha utnyttet sin stilling som statsminister, en dom tilhengerne hennes mener er politisk motivert. Fra fengselscellen har Timosjenko blant annet forlangt at Janukovitsj går av og at verdenssamfunnet griper inn. Nå er hun satt fri.

c186edb1-f9e7-4e1e-93ba-22373dfba6b6Arsenij Jatsenjuk (39)

Jatsenjuk er parlamentarisk leder for Fedrelandspartiet. Han avslo i januar Janukovitsjs tilbud om å bli statsminister med Twitter-meldingen «Vi sluttfører det vi startet. Folket velger sine ledere, ikke du». I likhet med Klitsjko har Jatsenjuk tatt til orde for tettere forbindelser med EU og kamp mot korrupsjon. Han har tidligere hatt tunge poster som utenriksminister og nestsjef for sentralbanken. I 2010 stilte han som presidentkandidat.

e9b65514-9601-470b-a939-75dc2a85d46fJurij Lutsenko (49)

Lutsenko opererer ofte sammen med Fedrelandspartiet. På 1990-tallet slo han seg opp politisk innen sosialistpartiet og ble senere en fremtredende skikkelse da Oransjerevolusjonen brøt ut i 2004. Lutsenko var deretter medlem av Timosjenkos vestligorienterte regjering. I likhet med henne ble han fengslet for å ha utnyttet sin regjeringspost, men ble løslatt i april i fjor etter press fra EU. Han startet deretter bevegelsen Den tredje ukrainske republikk, og ble i januar hardt skadet i sammenstøt med politiet.
 

Kilder: BBC, Reuters

Siste nytt