Saken er historisk i dobbelt forstand, ettersom forrige gang noen sto tiltalt i en amerikansk krigsforbryterdomstol var på slutten av andre verdenskrig.
Hamdan anklages for å ha vært livvakt og sjåfør for al-Qaidas leder Osama bin Laden, og for å ha overlevert våpen til andre al-Qaida-medlemmer.
Han kommer opprinnelig fra Jemen, og skal ha blitt tatt til fange i Afghanistan i 2001. Han ble overført til Guantanamo-basen på Cuba året etter.
Kan anke
Fangeleiren på basen ble opprettet etter terrorangrepene mot USA i 2001, og har helt siden begynnelsen blitt skarpt kritisert av menneskerettighetsgrupper.
I forrige måned slo amerikansk høyesterett fast at terrormistenkte som holdes i leiren, har rett til å anke beslutningen om internering til sivile domstoler. Høyesterett erklærte at en lov som ble vedtatt i 2006, og som fjernet fangenes ankemuligheter, er i strid med grunnloven.
Det amerikanske justisdepartementet insisterte likevel på at rettssakene mot Guantanamo-fangene skulle gå som planlagt. Da en sivil dommer for få dager siden avviste det siste forsøket på å få saken mot Hamdan stanset, var den siste hindringen for den omstridte prosessen ryddet av veien.
– Ble mishandlet
Fagene i Guantanamo-leiren er blitt fratatt en rekke rettigheter de skulle hatt som krigsfanger i henhold til Geneve-konvensjonene. Hamdans advokater hevder at han er blitt utsatt for mishandling i løpet av tiden han har sittet i amerikansk fangenskap. Blant annet skal han ha blitt vekket hver eneste time, døgnet rundt, i en periode på 50 dager i 2003.
Påtalemyndigheten mener Hamdan har fått våpenopplæring i leirene al-Qaida tidligere hadde i Afghanistan, og at han også overleverte våpen til andre al-Qaida-medlemmer. Blir han funnet skyldig, risikerer han livsvarig fengsel.
Hamdans forsvarere mener imidlertid at selv om han jobbet som bin Ladens sjåfør, så var han selv ikke direkte innblandet i terrorisme.
Høringer
Den sivile dommeren som avviste forsøket på å få saken mot Hamdan stanset, understreket at han vil kunne anke en eventuell dom i en sivil amerikansk domstol. Sakene mot de rundt 260 Guantanamo-fangene vil dermed på sikt kunne bli flyttet ut av krigstribunalene på Cuba, og inn i det vanlige amerikanske rettssystemet.
Det er tidligere holdt flere rettslige høringer på Guantanamo-basen, og det var planlagt rettssak mot australieren David Hicks i fjor. Hicks erklærte seg imidlertid skyldig før saken mot ham kom opp, noe som banet vei for en avtale hvor han ble utlevert til hjemlandet for å sone resten av straffen der.
