Korset i Røde Kors-emblemet skal i henhold til Geneve-konvensjonen gi beskyttelse til sanitetspersonell i krig. Norsk sanitetspersonell i Afghanisten bærer korset på et hvitt bånd på armen. Også sanitetskjøretøy blir merket med emblemet.

Men i Afghanistan har beskyttelsen liten effekt, ifølge Forsvaret. Tvert imot mener Forsvaret det hindrer norske soldater i å forsvare seg selv.

Flere nasjoner, blant dem Tyskland og USA har fjernet emblemet. Nå gjør Norge det samme.

- Det som vi har registrert ved en god del tilfeller, er at det ikke ser ut for at korset gir den beskyttelsen den er ment å skulle ha. Sanitetspersonellet blir også angrepet. Materiell og kjøretøyer blir også beskutt, sier kommunikasjonssjef oberstløytnant John Espen Lien ved Forsvarets operative hovedkvarter.

Strammet inn i 2007

Beslutningen gjelder kun norsk sanitetspersonell i Afghanistan.

Debatten om bruken av korset har foregått i mange år. I 2007 avslørte Nettavisen at Forsvaret brøt Geneve-konvensjonen ved å sette saniteten til bemanne mitraljøser. Deretter ble regelverket strammet inn. Men angrepene mot sanitetspersonell fortsatte.

I en rapport fra ombudsnemnda for Forsvaret fra i fjor, sier sanitetspersonell at merkene blir «blinket ut som mål».

Vil bære tyngre våpen

Hovedårsaken til at Forsvaret nå endrer kurs, er bevæpning. Personellet som er beskyttet med korset, kan nemlig kun bære våpen til egenbeskyttelse. De kan heller ikke delta i aktive kamphandlinger.

- I de aller fleste situasjoner hvor man blir beskutt, skjer det på lang avstand, der bevæpningen saniteten har ikke kan brukes. De er med andre ikke i stand til å forsvaret seg selv. Så har vi tatt den vurdering, i og med at de likevel blir beskutt, at det er bedre å fjerne merkingen, slik at de er bedre i stand til å yte selvforsvar, sier Lien.

- Er dette en falitterklæring om at Geneve-konvensjonen ikke fungerer i Afghanistan?

- Ikke fra vår side. Vi er nødt til å ta hensyn til vårt personell. Vårt personell er ikke i stand til å forsvare seg selv når man bærer korset. Så da har vi måttet ta den beslutningen å lar være å merke kjøretøyet og personellet ut i felt, slik at de skal kunne yte selvforsvar i den situasjonen de opplever, sier Lien

- Unngår konflikt

Han frykter ikke dette kan ha en negativ symboleffekt ved å gå bort fra folkerettens bestemmelser i krig.

- Vi hadde helst sett at de reglene som gjelder hadde blitt overholdt i Afghanistan. Men vi må forholde oss til den gjeldende situasjonen. Det har ingenting å gjøre med at vi mener bestemmelsene i Geneve-konvensjonen ikke holder mål, tvert i mot. Ved at vi fjerner merkingen, kommer vi ikke en konflikt når vi må forsvare oss selv med en slik virkning.