Frankrike forbyr å benekte folkemord

Den nye loven er kommet i stand spesielt for å forby benektelse av folkemordet i Armenia under første verdenskrig, men er mer generelt utformet for å virke mindre støtende på Tyrkia.

Kort tid etter vedtaket kunngjorde Tyrkia likevel at landets ambassadør i Frankrike hjemkalles på grunn av lovvedtaket.

Folkemord

Armenia mener, med støtte fra en del historikere, at det osmanske riket bevisst drepte rundt 1,5 millioner kristne armenere i det som i dag er det østlige Tyrkia under første verdenskrig.

Tyrkia mener at folkemordanklagene er en fornærmelse av tyrkerne som folk og nasjon.

Den som i Frankrike offentlig hevder at folkemordet ikke skjedde, kan i henhold til den nye loven straffes med inntil et års fengsel eller en bot på opp til 45.000 euro, nærmere 360.000 kroner.

Nasjonalforsamlingen fattet vedtaket med overveldende flertall. Loven må også vedtas i Senatet, og der skal den behandles neste år.

Spent

Forholdet mellom Frankrike og Tyrkia har tilspisset seg den siste uka etter at medlemmer av president Nicolas Sarkozys parti la fram forslaget som ble vedtatt torsdag.

Tyrkias statsminister Tayyip Erdogan har skrevet et brev til Sarkozy der han varslet både politiske og økonomiske sanksjoner dersom loven ble vedtatt.

Fransk-tyrkere demonstrerte utenfor den franske nasjonalforsamlingen torsdag.

- Jeg skjønner ikke hvorfor Frankrike vil begrense min ytringsfrihet, sa Yildiz Hamza, leder i Montargis-foreningen, en gruppe som representerer 700 tyrkiske familier i Frankrike.

Lover som forbyr fornektelse av folkemord finnes i flere land. I Tyskland og Østerrike er det en straffbar handling å benekte jødeutryddelsen. Den britiske historie-revisjonisten David Irving ble for noen år siden arrestert og dømt til fengselsstraff i Østerrike for å ha fornektet holocaust.

Nytt forsøk

Det franske underhuset vedtok å forby fornektelse av folkemordet i Armenia i 2006, men loven ble til slutt nedstemt i Senatet i mai i år.

Den nye loven er mer generell for delvis å imøtekomme kritikk fra Tyrkia. Men ifølge observatører kan loven måtte gå en lang vei før den eventuelt trer i kraft.

Tilhengerne av loven arbeider imidlertid for at vedtaket i Senatet skal skje før nasjonalforsamlingen oppheves i slutten av februar foran det franske presidentvalget.

Problematisk

Ragnar Næss skriver i sitt bidrag til hva som skjedde med armenerne i «Folkemordenes svarte bok», redigert av Bernt Hagtvet, at et 20-tall nasjonalforsamlinger har vedtatt resolusjoner som støtter den armenske versjonen.

Næss mener det er «problematisk å hevde» at antallet drepte var 1,5 millioner. Han trekker fram andre kilder som anslår tallet til mellom 600.000 og 800.000. (©NTB)