Bashir Khans ansikt er blekt og dratt. En av hans slektninger mistet livet i fredagens selvmordsangrep i den nordvestlige byen Peshawar på fredag. Minst 50 personer, inkludert flere barn, ble myrdet da bomben eksploderte på et marked, kun få timer etter at president Barack Obama ble utnevnt til årets fredsprisvinner.
– Se, det er et barn, sier Khan, og peker på bildet på forsiden av en avis.
En død jente, på kanskje to år, bæres bort fra åstedet i sin far armer. Like nedenfor er det trykket et portrett av en smilende Obama.
– Hva har han gjort for fred? Og hvor? spør Khan oppgitt.
Mens han snakket med Aftenposten i går formiddag, brøt bevæpnede menn seg inn i hærens hovedkvarter i Rawalpindi, få kilometer unna. Angrepet resulterte i fatale sammenstøt mellom hæren og de militante, og en håndfull personer mistet livet. Opprørerne skal ha tatt flere gisler, ifølge militæret.
Helgens to angrep er en påminnelse om den hengemyren av en konflikt som fredsprisvinneren må hanskes med: Krigen i Afghanistan ser ikke ut til å bedres. Krigen i Pakistan har trolig så vidt begynt.
Veien videre.
Mens han sender flere styrker til Afghanistan, vil Obama fortsette de forhatte droneangrepene i stammeområdene i Pakistan. Analytikere påpeker at dette er et minefelt av en strategi: For hver amerikanske drone som slippes over stammeområdene, blir USA mer og mer upopulær. For hvert barn som utryddes på denne måten, står en slekt klare til å ty til våpen.
Avisen The Sunday Times publiserte nylig en artikkel som hevder at USA likevel har planer om å rykke lenger inn i Pakistan med angrepene. Byen Quetta, hovedstad i provinsen Balochistan og antatt oppholdssted for en rekke ledere i afghanske Taliban, skal være dronenes neste mål. Nyheten ble møtt med ramaskrik i Pakistan.
Obama er uansett fremdeles avhengig av at Pakistan gjør det meste av grovarbeidet selv, og så langt har han regjeringen på sin side.
Diktering.
Men med stadig økende antiamerikanske holdninger i befolkningen, finnes det en grense for hvor langt president Asif Ali Zardari kan gå for å komme Obama i møte. Dette ble synliggjort denne uken, da både opposisjonen og det mektige militæret sa klart ifra at de mislikte USAs nye bistandspakke. Denne vil tredoble amerikansk bistand til svimlende 1,5 milliarder dollar årlig de neste fem årene, mot at Pakistan gjør sitt ytterste for å eliminere militante grupper. Disse og andre betingelser blir sett på som en ufin og uakseptabel diktering av landets interne anliggende.
Offensiv.
I går kveld tok Taliban 15 pakistanske soldater som gisler i byen Rawalpindi. Minst ti ble drept i kampene på forhånd. Regjeringssoldatene hadde sent i går kveld omringet stedet gislene blir holdt.
Krigen i Pakistan er nå i ferd med å gå over i en ny fase. Etter alle antydninger vil hæren straks sette i gang en større offensiv i stammeområdet Sør-Waziristan. Myndighetene er oppmuntret etter sin kjappe militære suksess i Swat og nabodistriktene tidligere i år, og er fremdeles under betydelig press fra USA.
En militæroperasjon i Sør-Waziristan, som ligger nærmere den afghanske grensen, vil imidlertid være langt vanskeligere å vinne, påpeker analytikere. Den pakistanske hæren kritiseres dessuten for å være bedre rustet til å kjempe en konvensjonell krig mot erkefienden India, enn de er til og hanskes med den asymmetriske krigen de nå er inne i.
Analytikere regner derfor med at floken i Pakistan vil forbli en stor frustrasjon for Obama, ikke minst fordi det ikke finnes noen opplagte løsninger. Landet er en atombevæpnet stat med en skjør regjering, der Taliban, Al-Qaida og en hel haug med andre militante grupper herjer.
Hvordan årets fredsprisvinner trer frem her, kan derfor få store konsekvenser, ikke bare for Afghanistan, men også for internasjonal fred og sikkerhet.
Pakistanske soldater går i posisjon utenfor hovedporten til hærens hovedkvarter etter at bevæpnede menn gikk til angrep i Rawalpindi i utkanten av Islamabad.
