Statlige iranske medier har den siste uken publisert bilder fra en stor iransk marineøvelse, og sitert toppmilitære som truer med å stenge det viktige Hormuz-stredet.
Tirsdag tilspisset konflikten seg ytterligere da forsvarssjef Ataollah Salehi advarte USA mot å flytte ett hangarskip inn i Den persiske gulf.
- Vi har ikke for vane å advare mer enn en gang, sier han ifølge Reuters.
Senere samme dag gjentok Obamas pressetalsmann Jay Garner at Irans trusler ikke vil endre USAs militære bevegelser i områder overhodet. Truslene kommer etter at USA har styrket sanksjonene mot landet.
I dag skal EU-landene ha blitt enige om en foreløpig avtale om forbud mot å kjøpe olje fra Iran, uten å presisere når dette forbudet vil bli gjeldende, opplyser en anonym dipolmat til AFP.
Frykter invasjon
Bakgrunnen er mistanken om at Iran er i ferd med å utvikle atomvåpen, noe som regimet selv benekter.
- Det iranske regimet er geniunt opptatt av faren for en utenlandsk invasjon. Det er oppfatningen fra de som sitter på toppen, tror forsker og sosiolog ved Universitetet i Oslo, Sharam Alghasi til Aftenposten.no.
- Med det som har skjedd i nabolandene Irak og Afghanistan, er det veldig mye som tilsier at denne redselen er reell, sier han.
Samtidig som regimet rasler med sablene i Hormuz-stredet rapporterer menneskerettighetsorganisasjoner om flere henrettelser og brudd på menneskerettighetene.
Tirsdag ble Faezeh Heshemi, datteren til tidligere president Akbar Hashemi Rafsanjani, dømt til seks måneder i fengsel for regjeringskritiske uttalelser. Hun ble arrestert i fjor for å ha deltatt i demonstrasjoner mot regimet.
I 2009 gikk titusenvis av demonstranter ut i gatene i Teheran og andre store iranske byer for å demonstrere mot valgresultatet der Mahmoud Ahmedinejad ble gjenvalgt som president.
Siden den gang var regimet gått har ut mot lederne for demonstrasjonene. Flere analytikere har pekt på at revolusjonsbølgen i de arabiske landene var inspirert av opptøyene i Iran.
- Militarisering
- Den arabiske våren begynte i Iran i 2009, sier Alghasi.
- Men det var en annen type kamp. Det var en ideologisk kamp om hvilken posisjon Islam skulle ha i landet. Reformistene åpnet for en offentlig samtale, demokratiske reformer og å minske rollen til ikke-valgte organisasjoner som Vokterrådet, sier han.
Øverste leder i Iran er landets åndelige leder ayatollah Ali Khamenei, med støtte fra Vokterrådet. De skal også godkjenne kandidatene som ønsker å stille til valg. Revolusjonsgarden, som har rundt 125.000 personer under våpen, står landets åndelig leder nærmest.
Etter at USAs tidligere president George W. Bush stemplet Iran som en del av «Ondskapens akse», har konservative krefter styrket seg, tror Alghasi.
Han mener truslene fra utlandet har bidratt til at Iran er blitt mer militarisert.
- Det som skjer i Hormuz-stredet kan tolkes som et resultat av Revolusjonsgardens nye rolle, og som en militarisering, sier han.
Solide økonomiske problemer
Gjennom Hormuz-stredet passerer 20 prosent av verdens olje. Dersom Iran stenger stredet vil det sende oljeprisen kraftig oppover. Men samtidig vil det bli ramme Irans egen økonomi, som er fullstendig avhengig av oljeeksport fra Gulfen.
Iran sliter allerede kraftig økonomisk. Og truslene om sanksjoner har ført til Irans valuta Rial har mistet 40 prosent av verdien mot dollar. Ifølge Reuters har det ført til køer av personer som ønsker å veksle sparepengene inn i dollar.
- Iran har solide økonomiske problemer. Om EU går inn for sanksjoner, så vil det være et angrep midt mot Irans regimehjerte, sier Alghasi.
Han tror derimot verken EU eller Iran vil ta steget helt ut.
- Ahmedinejad har alt å tjene på å skru opp temperaturen. Men jeg tror ikke iranerne vil komme til å stenge stredet. Jeg har vanskelig å se for meg at man går inn for sanksjoner mot iransk oljeeksport, med mindre man har eller er i ferd med å sikre seg nye oljeforsyninger fra for eksempel Libya. Men Libya hører vi ingenting om lenger i mediene, Alghasi.
- Folk vet ikke hva de skal gjøre
Soudabeh Alishahi er fra Iran, men har bodd i Norge som fribyforfatter siden 2001. Hun sier iranere er svært bekymret over det som skjer.
- Jeg har kontakt med iranere som er veldig bekymret. Økonomien er svært dårlig. Arbeidsløsheten er høy. Folk vet ikke vet hva de skal gjøre. De forsøker å leve på en vanlig måte, men det går ikke. Rundt 80 prosent av folket venter at noe skal skje, enten krig, opptøyer eller noe som forandrer situasjonen i Iran, sier Alishahi til Aftenposten.no.
I mars skal Iran avholde parlamentsvalg, som blir det første nasjonale valget etter opptøyene i 2009.
Hun tror truslene mot Vesten som nå kommer, er en del av regimets oppladning til valget.
- Regimet står sammen og prøver å vinne valget. Da må de reklamere litt ved å vise muskler, sier hun.
