Tidligere har Wikipedia og den amerikanske versjonen av Google gått i protestaksjon mot lovforslag som har til hensikt å stoppe ulovlig privatvirksomhet på nettet. Nå er det befolkningen som gir sitt opprop mot ACTA, et nytt lovforslag for å kontrollere opphavsrettigheten på nett, og bekjempe piratkopiering.
Fra Facebook til gatene
Det begynte med at folk skrev seg under på en Facebook-side for å demonstrere mot ACTA (se bilde). Apellen gikk så rett ut i gatene. De største protestene fant sted i Tyskland, hvor det ifølge arrangørene deltok opptil 150.000 mennesker i over 60 ulike byer. Eksperter spår nå at protestbevegelsene vil spre seg.
- Dette er bare en liten del av en spontan global bevegelse som vil inntreffe. Hundrevis av sllike demonstrasjoner pågår nå overalt i Europa og resten av verden: vi snakker om en mobilisering vi ikke har sett maken til, sier Jérémie Zimmermann, talsmann for personvernorganisasjonen La Quadrature du Net i et intervju med le Monde.
Ytrykksfriheten angripes
22 EU-land signerte ACTA i Tokyo i januar med håp om at ACTA skal gjøre det lettere å ta opp kampen mot falske medisiner, og andre produkter som selges over internett. Men aktivistene protesterte med bannere som «Frihet på internett» og «Reform av opphavsrettslovene».
- Regjeringene våre forbigår demokratiske prosesser for å tvinge igjennom drakoniske undertrykkende tiltak, sier Jérémie Zimmermann i et intervju med magasinet Computerworld.
Nettpoliti
Tidligere er det SOPA-loven (Stop Online Piracy Act) i USA som har vært storeslem for nettaktivister (se faktaboks). Det var blant annet dette lovforslaget som var utgangspunktet for Wikipedias protest. Motstanderne mener nå at ACTA- avtalen er langt verre enn SOPA. ACTA oppfordrer nemlig nettilbydere å ta rollen som nettpoliti.
Den mest kontroversielle delen av ACTA åpner for at land skal kunne introdusere såkalte "three strikes"-regler.
"Three strikes" vil innføre at nettbrukere kan bli utestengt fra internett om de fortsetter å laste ned piratkopiert programvare etter å ha mottatt to advarsler for slik aktivitet.
ACTA innebærer også at nasjonale myndigheter har rett til å kreve at nettilbydere oppgir personlig informasjon om kundene sine. Dette gjelder spesiet kunder som mistenkes for ulovlig nedlastning.
Lyver for å påtvinge avtalen
Måten avtalen ble forhandlet er blitt sterk kritisert av flere politiske partier. Parlamentariker Christian Engström fra det svenske Piratpartiet har åpent anklaget den polske it-ministeren Michal Boni for å lyve til sine landsmenn for å forsere avtalen.
- Desverre virker den som den polske ministeren ikke er redd for å mate innbyggerne sine opplagte løgner for å få den kontroversielle ACTA-avtalen signert, sier Engström ifølge Computerworlds nyhetstjeneste.
Ifølge nettstedet Global Voices har den polske ministeren sagt at det er for sent å trekke seg fra ACTA fordi alle de andre europeiske landene allerede hadde godkjent og underskrevet avtalen. Dette stemmer ikke ifølge Engström, som sier at spillet om ACTA er i gang.
- Det er tydelig at det er lov å fortelle EU-borgerne alle slags løgner som er nødvendig for å tvinge ACTA igjennom, sier han.
Maskerade
ACTA-avtalen må fortsatt godkjennes av alle land innenfor EU og stemmes over i det europeiske parlament før den kan settes i verk. Polen, den Tjekkiske Republikk, og Litauen har allerede bedt om utsette den endelige godkjenningen. Disse landene mener teksten burde gjennomgås ytterligere før den eventuelt settes fram for endelig signering i EU.
ACTA-traktatens rapportør i Europarlamentet, Kader Arif, gikk i protest av stillingen. Han kalte ACTA-traktaten en "maskerade". Han frykter at ACTA vil få alvorlige innvirkninger på borgerrettigheter, nettleverandørenes ansvar, men også produksjon av generiske medisiner ifølge hans egen blog .
Flere helseorganisasjoner frykter også at ACTA-traktaten kan gjøre det vanskeligere å distribuere vanlige legemidler til befolkningen. Dette ifølge le Monde.
Usikkert om Norge henger seg på
Kypros, Estland, Slovakia, Tyskland og Nederland unnlot å underskrive i denne omgangen, men det er ventet at også disse landene slutter seg til avtalen i nær fremtid. Utenfor EU er avtalen underskrevet av USA, Australia, Canada, Japan, Marokko, New Zealand, Singapore og Sør-Korea.
Her hjemme har tidligere justisminister Knut Storberget uttalt på Stortingets nettsider at Norge ikke nødvendigvis vil slutte seg til ACTA, da slike handelsavtaler ikke er EØS-relevante, og Norge ikke deltar i ACTA-forhandlingene. Muligheten for at Norge underskriver er likevel tilstede, dersom det er politisk flertall for avtalen.
Datatilsynet er en av flere personvernorganisasjoner i Norge som advarer mot ACTA i føge organisasjonens nettsted.
Titusener av europeere demonstrerte lørdag i protest mot en ny EU-overenskomst om opphavsrett på internett, blant annet i Bulgarias hovedstad Sofia.
