KALDT HODE, VARMT HJERTE. Er det mulig at striden rundt Muhammed-tegningene kan få oss alle til å tenke klarere, styrke toleransen, religionsfriheten og ytringsfriheten? Ja, hvis vi nå holder hodet kaldt og hjertet varmt.Friksjonen de siste ukene er i ferd med å gi oss en religiøs segregasjon, en uheldig sådan. For at vi skal unngå negative langsiktige konsekvenser, er det nå viktig at vi alle kommer i forkant av debatten og ikke blir hengende etter for å diskutere usakligheter.Vi fornemmer en kommende konflikt basert på religiøst grunnlag, den "nye kalde krigen" er utfordrende, for tro forholder seg ikke til landegrenser.

La oss ta det enkle først.

1. Redaktøren i Magazinet, Vebjørn Selbekk, var i sin fulle rett da han trykte de omstridte tegningene av profeten Muhammed. Han har ikke brutt norsk lov, og han har ikke "misbrukt ytringsfriheten", slik enkelte norske debattanter i sin misforståtte iver etter å være brobyggere har antydet. En frihet kan ikke "misbrukes". Da er det ingen frihet.
2. Redaktør Selbekks motiver er det all grunn til å stille spørsmål ved. Trolig har han oppnådd akkurat det han ville: Fornærme flest mulig muslimer, gi ny ammunisjon til alle som ønsker å nøre opp under intoleranse og hat, og samtidig være trygg på at alle som er engasjert i ytringsfrihetsspørsmål vil forsvare hans rett. Hvilket vi også gjør.3. Vi er også spørrende til den danske imam Abu Labans politiske hensikter da han reiste med tegningene til Midtøsten for å samle støtte. Hans imamkolleger brukte også noen falske tegninger der profeten Muhammed ble tegnet med et grisetryne, og som de påstod at Jyllands-Posten hadde trykt. Imamens reise har utvilsomt gjort saken både større og verre enn den opprinnelig var.
4. Det ligger i ytringsfrihetens natur at det er ekstremister og ytterliggående tullinger som utfordrer den. Men de vil aldri forsvare den, på prinsipielt grunnlag. Det er det vi andre, de "moderate", som må gjøre. Vi må altså systematisk forsvare mennesker som vi er fundamentalt uenige med. Det er nettopp dette paradokset som er kjernen i ytringsfrihetens vesen.5. Muslimer i Norge og ellers i verden har all mulig rett til å reagere med harme, demonstrasjoner, opprop, boikott og flaggbrenning. Selv om statsminister Jens Stoltenberg og mange med ham blir opprørt og ikke liker det, så er brenning av flagg faktisk en legitim ytring.6. Grensen for reaksjoner på tegningene av Muhammed, som på en hvilken som helst ytring eller kunstnerisk fremstilling, går ved vold eller skadeverk, eller trusler om vold eller skadeverk. Det kan ikke aksepteres, noe norske muslimske ledere også ser ut til å ha forstått, hvilket er positivt og gir håp for fremtiden.7. Den norske regjering har gjort seg selv, norske muslimer, og arbeidet med integrering og felles forståelse en stor bjørnetjeneste ved å vingle mellom den ene uttalelsen mer ullen og uklar enn den andre. Regjeringen kaster blår i øynene på folk, og er dessuten feige og unnvikende. Det er påfallende at det er personer med muslimsk bakgrunn, som Shabana Rehman og den nederlandske parlamentarikeren og forfatteren Ayaan Hirsi Ali som har vært mest tydelige og prinsipielle i sitt forsvar av ytringsfriheten, mer enn utenriksminister Jonas Gahr Støre, som tidvis høres ut som han beklager at vi har ytringsfrihet og at Regjeringen ikke kan gripe inn.8. Redaktør Selbekk, i likhet med mange andre ekstreme kristne, må nå tvinges til å innrømme at dersom hans egne valg skal kunne forsvares, må konsekvensen av det være at blasfemiparagrafen ikke bare blir enda mer sovende, men at den fjernes helt fra den norske straffeloven. Det er ikke så mange år siden de kretser Selbekk tilhører, mente at filmen "Life of Brian" var et overgrep mot den kristne tro. Statens filmtilsyn valgte lenge å forby den vist på norske kinoer. Året var 1984, så vi skal være svært forsiktige med å slå oss på brystet med vår liberalitet og vår krystallklare holdning til ytringsfriheten.9. Som Lars Gule så treffende sa det i NRKs Standpunkt 31. januar: Ingen har krav på respekt for sin tro. Men alle har krav på respekt som mennesker. Dersom vi to undertegnede velger å starte et trossamfunn hvor agurken er et hellig symbol, skal vi da kreve at ingen skal kunne avbilde eller tegne agurken, fordi det vil oppleves som krenkende av oss? Selvsagt ikke. Det finnes trossamfunn, religiøse sekter og andre sære "samfunn" kloden over som har mange slags former for hellige symboler, symboler som de vil finne støtende at andre omtaler i ulike former.10. Det er tillatt å krenke det andre opplever som hellig. Det behøver ikke bety at det er prisverdig eller klokt. Men det kan ikke forbys. Et viktig element i de liberale demokratier er at mennesker må finne seg i å bli krenket, og at de kan ta til motmæle gjennom å si hva de føler, mener og tenker om krenkelsen.11. Ytringsfriheten og religionsfriheten går hånd i hånd. Uten ytringsfrihet - og dermed frihet til å krenke - ingen religionsfrihet.Så til det vanskelige. For å komme videre tror vi følgende må skje: 1. Det offisielle Norge må gjøres religionsnøytralt og sekularisert. Alle trosretninger må likestilles. Vi må erkjenne at vi er et multikulturelt og multireligiøst samfunn. Alle har krav på respekt som mennesker og beskyttelse for sine rettigheter som mennesker, men ingen kan kreve at andre skal oppføre seg på en bestemt måte fordi en eller flere av oss mener at vår tro gir oss rett til å kreve det.2. Kirke og stat må skille lag. Det må være et reelt skille, og ikke et liksom-skille, slik Gjønnes-utvalget har foreslått. Kirke- og kulturminister Trond Giske må akseptere at et skille faktisk innebærer at han ikke lenger kan stille andre krav til den protestantiske kirke enn til andre. Den skal heller ikke ha økonomiske fordeler. 3. Den kristne formålsparagrafen må fjernes fra skolen. Skolen er et viktig ledd i holdningsskapende arbeid, og den må også sekulariseres.4. Blasfemiparagrafen må oppheves, ikke styrkes, slik advokat Abid Q. Raja sikkert i beste mening foreslår. Å gi et eget vern om religiøse symboler eller forestillinger er unaturlig - for ikke å si umulig - i et liberalt, sekularisert og åpent demokrati. Det vil bare skape hindre og ikke muligheter for dialog og debatt.5. Ytringsfriheten må styrkes og utvides. Skolene må legge større vekt på å gi opplæring i hvordan et moderne, tolerant demokrati fungerer, parallelt med nøytral opplæring i ulike religioners og kulturelle retningers bakgrunn og historie.I denne dialogen gjelder det å stå fast ved prinsippene og samtidig forstå menneskene. Like lite som ekstremistredaktør Selbekk representerer Gud eller den kristne krets, like lite representerer de maskekledde og våpenutstyrte ekstremister muslimene som sådan.

Både rett og forpliktelse.

Woody Allen har sagt at humor er som tannbørsten - en høyst individuell ting. På samme måte er det med religiøs tro. Den er en individuell rett, men innebærer samtidig en forpliktelse til, på individuell basis, å ta stilling til konsekvensene av de valg vi gjør. Ingen av oss kan gjemme oss bak Bibel-vers eller Koran-sitater. Vi må selv gjøre opp med vår egen samvittighet og våge og gå ut å møte menneskene, ansikt til ansikt - samme hvilken trosretning de tilhører. Slik, og bare slik, kan vi komme videre. Frykten er de utrygges våpen. Toleransen er de trygges. La oss være trygge.