Les mer: De som endrer verden
Bush varsler nytt klimamål
Bortkastet å bruke penger på å kutte CO2-utslipp?
Én fabrikk = hele Norge
BRUSSEL (Aftenposten.no): I et brev fra EFTAs overvåkingsorgan for EØS-avtalen (ESA) til norske myndigheter, slås det fast at Norge ikke har levert nok opplysninger om hvordan de vil gjennomføre EUs kvotehandelsdirektiv. Dette er den såkalte allokeringsplanen. Her redegjøres det blant annet for hvor store frikvoter bedriftene skal få, og hvem som skal omfattes av den ordningen. Regjeringen vil innføre regler som gir fordeler til eksisterende industri i forhold til nyetableringer.
Frykter utsettelse
Det ESA, ikke uventet, slår ned på er på de områdene der norske myndigheter avviker fra de ordninger som er gjennomført i EU-land.
Direktør for næringspolitikk i Norsk Industri, Svein Sundsbø, sier til Aftenposten at næringslivet nå frykter ytterligere utsettelse før norske bedrifter kan handle utslippskvoter for CO
2 på linje med sine konkurrenter i EU-land.
Det vil gjøre at norske bedrifter, i motsetning til konkurrentene ute, ikke har klart for seg hvilke rammebetingelser de har.
EU er i gang
I EU startet kvotehandelen fra nyttår. Kvotehandelsdirektivet er innarbeidet i EØS-avtalen, men selve ordningen er ikke på plass. Norske bedrifter kan kjøpe og selge CO
2-kvoter når allokeringsplanen er godkjent. Det har vært meningen at det senest skulle skje i juni. Nå frykter næringslivet utsettelse.
– Kommer dette til å bety at ESA ikke kan godkjenne den norske ordningen før sommeren?
– Det kommer an på de svar vi får fra Norge. Dersom norske myndigheter svarer raskt og tilfredsstillende, vil vi kunne behandle det innenfor fristen på to måneder. Vi fikk den norske allokeringsplanen ved påsketider, sier informasjonssjef, Inge H. Thygesen, i ESA til Aftenposten.
Sære ordninger
Det er blant annet Norges diskriminering av nye virksomheter som ikke får frikvoter for utslipp ESA stiller spørsmål ved. Her kan det i verste fall ende med at Norge må endre Kvotehandelsloven.
I tillegget ønsker ESA seg en nærmere forklaring på om det norske systemet virkelig dekker kvotehandelsdirektivets målsetting om en kostnadseffektiv reduksjon av utslipp av klimagasser.
– Det som skaper problemet for Norge er de særnorske ordningene. Dette at vi skal være flinkest i klassen, men det betyr at vi stiller oss på sidelinjen, forklarer direktør Sundsbø, som håper at norske myndigheter nå klarer å legge frem svar som tilfredsstiller ESA.
