Aftenposten.no oppdaterer artikkelen.
President Barack Obama presenterte mandag sitt eget utkast til den mye omtalte helsereformen han håper å få gjennomført i USA. Og «Obamacare», som planen blir kalt av kommentatorene, er et utkast med en svimlende prislapp:
Hele 950 milliarder dollar, eller 5,6 billioner kroner, skal gildet koste over en tiårsperiode – hovedsakelig i form av skattelettelser til dem som trenger det.
For den prisen skal 31 millioner amerikanere som i dag ikke har noen helseforsikring, få dekket deler av sine helseutgifter.
- Forslaget reduserer forsikringsutgiftene for titalls millioner individer og småbedrifter som er priset ut av dagens marked. Dette vil hjelpe 31 millioner amerikanere som ikke har råd til helseforsikring i dag – og gjør forsikringen billigere for mange flere, heter det i en pressemelding fra Det hvite hus.
Ingen velferdsmodell
Til mange liberale demokraters skuffelse inneholder forslaget ikke et såkalt «public option», altså et system der folk kan tegne en sykeforsikring hos et selskap eid av det offentlige.
Andre sentrale elementer i forslaget:
- En ny, statlig etat blir dannet for å slå ned på forsikringsselskaper som misbruker systemet eller setter opp ratene for mye.
- En kapitalinntektsskatt på 2,9 prosent blir innført for å finansiere deler av reformen. Dette går ut av de rikestes lommebøker.
- Avgiftene på merkevaremedisiner (i motsetning til generiske produkter) settes opp, noe som vil frata farmasi-gigantene muligheten til å tjene store ekstrainntekter.
Skal spare 100 milliarder
Forslaget skal, ifølge meldingen, gi alle amerikanere muligheten til å få den samme helseforsikringen som hva medlemmer av Kongressen får i dag. I tillegg vil forslaget «avslutte diskrimineringen» av folk som har helseproblemer før de tegner forsikring.
Slik systemet er i dag, er det svært vanskelig for folk med kroniske lidelser å få råd til å tegne nye helseforsikringer.
Obama mener at reformen vil bidra til å redusere underskuddet i den amerikanske økonomien. Hele 100 milliarder dollar – 590 milliarder kroner – kan ifølge Obama spares inn over en tiårsperiode ved å reformere helsesystemet slik at pengene brukes på en ny og bedre måte.
- Tiåret etter dette vil vi spare én billion dollar (5,9 billioner kroner), hevder Obama-administrasjonen i det nye forslaget.
Debatt på torsdag
Det er første gang Obama-administrasjonen selv presenterer et lovforslag om en ny helsereform i USA.
Det ligger enormt med prestisje i denne reformen, som har blitt utsatt gang på gang det siste året. Obama har selv antydet at reformen vil være avgjørende for hans presidentskap.
En versjon av lovforslaget har blitt vedtatt i Senatet og en annen i Representantenes hus, men det er ennå ikke kommet et felles lovforslag som begge kamre har godkjent.
Obama håper nå at lovforslaget hans vil fungere som en slags bro mellom de to forslagene, og at det dermed kan stemmes gjennom i Kongressen – med eller uten Republikanernes hjelp.
De to partiene får muligheten til å diskutere forslaget på torsdag, når de samles på initiativ fra Obama i Blair House i Washington for å finne en felles plattform. Debatten om helsereform har det siste året vært preget av intens og bitter kamp mellom partiene.
Andre demokratiske presidenter har forsøkt å få gjennomført en slik reform, men de har alltid måttet bite i gresset til slutt. Bill Clintons forsøk i 1993 var det hittil siste som mislyktes.
Etter mange tilbakeslag forsøker Barack Obama å gjenvinne initiativet for å få på plass en helsereform. Her er en engasjert Obama på et folkemøte i Nevada i forrige uke.
