20 år etter at Stasi-arkivene ble åpnet i Tyskland, fulgte det svenske sikkerhetspolitiet (Säpo) motstrebende etter og gjorde deler av sitt arkiv over Stasi-belastede svensker tilgjengelig for forskning.
Professor Birgitta Almgren ved Södertörns högskola i Stockholm fikk tilgang til materialet, mot å love at hun aldri skal avsløre navn eller ta kontakt med tidligere agenter.
Almgren studerte politidokumentene og kryssjekket dem mot Stasis eget arkiv. Resultatet hun nå presenterer i boken Ikke bare spioner, forbløffer både henne selv og den svenske offentligheten.
Spionvirksomheten har vært langt mer omfattende enn tidligere antatt. Minst 53 svensker har arbeidet for Stasi. Drøyt 30 av dem kan betegnes som Stasi-agenter, skjønt definisjonen er gjenstand for diskusjon.
«Alminnelige» svensker
Som boktittelen indikerer, var mange av informantene «alminnelige» svensker, helt ulik de gåtefulle trenchcoat-skikkelsene som befolker klassiske spionfilmer. Noen tilhørte venstresiden og jobbet for Stasi av ideologiske grunner. Endel var ute etter å tjene penger.
- En kvinne utleverte opplysninger ikke bare om naboene sine, men også om ektemannen, om svensk politi og om fergene mellom svenske Trelleborg og tyske Sassnitz. En teolog avslørte sine egne studentvenner, og en dataekspert utleverte hemmelige dokumenter om høyteknologi, forteller Almgren.
Hele ni av de 53 menneskene hun omtaler, var journalister. En sosialdemokratisk journalist sviktet sine partivenner uten å nøle og rapporterte til Stasi fra partiets møter.
- Forretningsfolk sikret seg lukrative kontrakter gjennom sin Stasi-kontakt. Unge svenske informanter ble lært opp i Romeo- og Julie-strategier. Det handlet også om lærere som kunne spre et positivt bilde av DDR og om sekretærer i viktige industribedrifter, sier forskeren til Sveriges Radio.
En tredjedel av informantene var kvinner.
Avslører Säpo-svikt
Säpo-dokumentene Almgren har studert, viser hvilke personer som ble etterforsket for spionasje og hva slags informasjon politiet mente de hadde gitt Stasi.
Men Almgren har også hatt tilgang til Stasis eget arkiv og til de kartotekkort som er nødvendige for å finne frem i det enorme materialet. Da hun kryssjekket Säpo-opplysningene med Stasis arkiv, fant hun ut at Säpo i mange tilfeller ga opp for lett: Mange informanter hadde vært langt mer aktive enn politiet fant ut.
- Når jeg sjekker henlagte Säpo-saker opp mot Stasis arkiv, finner jeg at mistenkte svensker har levert betydelig mer informasjon enn politiet var klar over - for eksempel om svensk innenrikspolitikk, sier Almgren.
Nærmere 3000 Stasi-rapporter ble skrevet om Sverige i tiden 1950 - 1989. De handlet om innenrikspolitikk, industri og forsvarsspørsmål. Østtyske myndigheter forsøkte aktivt å rekruttere svenske medarbeidere for å hindre at Sverige beveget seg vestover og mot Nato.
- DDRs infiltrasjon var mye mer omfattende en Säpo trodde, og sikkerhetspolitiet ante nok ikke hvor viktig DDR anså Sverige å være, som bufferstat mellom øst og vest, konkluderer hun.
Lokk på norske opplysninger
Norske forskere har ingen mulighet til å grave frem tilsvarende informasjon om Stasi-informatører her i landet.
Sentrale kartotekkort som myndighetene i de andre skandinaviske landene har stilt til rådighet, gjøres ikke tilgjengelig her. Det skal være PST som sitter på denne informasjonen.
Ifølge Stasi-forskeren Helmut Müller-Enbergs har det vært stor Stasi-aktivitet i Norge
, men overraskende liten vitenskapelig interesse for temaet.
Også i Sverige er det mer lerret å bleke, mener Bitgitta Almgren.
- Jeg har fått tilgang på endel kartotekkort hos Säpo. Men det svenske sikkerhetspolitiet har ikke begjært ut alle relevante kartotekkort som CIA sitter på, for politiet er dette temaet historie, sier hun til Aftenposten.no.
Tysk-professor Birgitta Almgren står bak den første studien av Stasi-informatører i Sverige, basert på Stasis eget arkiv og opplysninger fra det svenske sikkerhetspolitiet.
