Her slutter sporene etter Gao Zhisheng

Noen ganger er det vanskelig å tro at det er år 2010, ikke 1960-tallet og kulturrevolusjon. Kina er på full fart til å bli en supermakt. Samtidig «forsvinner» innbyggere, til tross for at kinesisk lov sier at ingen som blir tatt av politiet skal gjemmes bort.

Vi vandrer opp en sølete bakke i en fattig by der det dyrkes frukttrær. En mann med lokalkunnskap har pekt ut huset.

Her, ved Gao Zhishengs barndomshjem i den karrige nordlige delen av Shaanxi-provinsen, slutter sporene etter ham. Den 4. februar i fjor, like etter midnatt, kom tre politibetjenter og hentet den stridbare advokaten som er blitt kjent for å ta saker for samfunnets utsatte. Han hjalp Falungong-tilhengere, kristne, bønder som ble frarøvet jorden sin og gruvearbeiderenker. Saker ingen annen advokat våget å påta seg.

–Vi var her og så hvordan politiet gikk bort med ham, forklarer Gao Zhiyi (56), den eldste i brødreflokken på fire.

–Deretter har vi ikke hørt noe. Vet dere i Vesten hva som er hendt med broren vår? spør han. Han tenner en sigarett. Et avisutklipp med broren er klistret opp på den kalde veggen.

–Ingen utenforstående vet noe.

Åpne brev.

Den fattige daddelbonden forteller at han aldri har brydd seg om politikk tidligere. Han hadde sett sin åtte år yngre bror flytte til Beijing. Han forsto at han der på egen hånd hadde studert seg helt frem til advokat. Hva broren Gao Zhisheng gjorde utenom å stå i retten og forsvare sine klienter, var å skrive åpne brev til president Hu Jintao og kritisere partiet for brudd på menneskerettigheter som er nedfelt i kinesisk lov, men som ikke etterleves.

Det førte til at han mot slutten av 2006 ble dømt til fem års fengsel for undergravende virksomhet. Etter 54 dager i fengsel og en fremtvunget tilståelse, ble han løslatt. Det vil si at straffen ble omgjort til husarrest under streng bevoktning av politiet og sikkerhetstjenesten.

Så avslørte Gao at han var blitt torturert i fengselet. I september 2007 publiserte menneskerettighetsorganisasjon Human Rights China Gaos personlige beretning om den vanskelige tiden.

Gao fortalte om hvordan han var blitt mishandlet, utsatt for elektrosjokk mot kjønnsorganene og hvordan tannpirkere ble stukket inn i penis på ham.

Første møte.

Jeg hadde truffet Gao Zhisheng på hans advokatkontor allerede i januar 2006, da kontoret hans ble fratatt lisensen. En kveld slappet sikkerhetstjenesten av – de overvåket ham allerede da – og det var bare å gå inn porten og ta heisen opp til kontoret.

Et halvt år før OL i Beijing sommeren 2008 prøvde jeg igjen forgjeves å få tak i ham i leiligheten i Beijing. Da hadde ingen sett ham på flere måneder.

Mens Gao Zhisheng besøkte barndomshjemmet, forberedte hans kone og parets to barn seg på flukt. I forkledning lyktes de i begynnelsen av januar i fjor å ta seg forbi politiet som overvåket leiligheten i Beijing. De satte seg på toget til Sør-Kina, der de fikk hjelp til å ta seg over grensen til et annet land. Senere fikk de oppholdstillatelse i USA.

Sporløst borte.

Mindre enn en måned senere kom politiet og hentet Gao i barndomshjemmet. –Jeg tviler ikke på at kidnappingen var den kinesiske regjerings hevn for at vi flyktet, skrev Geng He i et brev til den amerikanske kongressen.

For et par måneder siden reiste storebroren for andre gang til Beijing for å prøve å finne ut hvor broren hadde tatt veien. Der traff han en av politimennene som tidligere hadde overvåket Gao Zhisheng.

Politimannen fortalte at Gao hadde forsvunnet under en spasertur den 25. september. Da saken ble tatt opp 21. januar, på en av de to ukentlige pressekonferansene i det kinesiske utenriksdepartement, sa talsmann Ma Zhaoxu at juridiske myndigheter hadde avgjort saken mot Gao Zhisheng og at han befant seg «der han burde være».

Den 2. februar endret talsmannen forklaringen og sa: «Ærlig talt, så vet jeg ikke hvor han er. Kina har 1,3 milliarder innbyggere og jeg kan ikke vite hvor alle holder hus».

14. februar forklarte den kinesiske ambassaden i Washington, ifølge amerikanske medier, at Gao jobbet i byen Ürümqi vest i Kina og at han hadde vært i kontakt med sin kone. Geng He benektet dette, og påpekte i en skriftlig meddelelse fra USA at «hun ikke hadde hørt noe fra ektemannen på lenge».

Skjuler sannheten.

–Det som gjør meg mest sint nå er at den kinesiske ambassaden i USA ikke snakker sant, sier storebror Gao Zhiyi der han sitter på en lav stol i det mørke rommet i barndomshjemmet.

–Om min bror ikke lever, skal jeg ofre hodet mitt for å finne ut hva som virkelig er skjedd.

Advokaten Mo Shaoping, som representerte Gao Zhisheng under rettssaken i 2006, konstaterer bare at politiet, ifølge kinesisk lov, har rett til å arrestere en person som er dømt til husarrest under tilsyn dersom han bryter loven.

–Men før dette må saken meldes inn for en domstol, som må gi tillatelse. Gaos familie sier at de aldri har sett noen slik tillatelse, sier advokat Mo.

Han har anbefalt storebroren å etterlyse Gao Zhisheng som forsvunnet under politiets varetekt. Men når Gao Zhiyi har forsøkt å levere inn etterlysning, har politiet nektet å ta imot den.

Overvåker.

Når vi senere står ute på gårdsplassen utenfor huset i byen Xiaoshibanqiao, tenner storebroren en ny sigarett og forteller at han har hatt vondt i magen siden i fjor, men ikke har penger til å gå til legen.

–Kanskje treffer jeg min bror i en annen verden om to, tre år, sier han dystert.

Så spør han om jeg tenkte på sikkerheten da jeg kom, og jeg svarer ja: bilbytte, lokalt kjøretøy uten taxiskilt, gjemt i baksetet, bare et fåtall innbyggere så mitt utenlandske ansikt i Jiaxian.

–Bra, for hele området har øyne og hit pleier ikke utlendinger å komme, konstaterer han. Gao Zhiyi er blitt advart av lokale myndigheter mot å snakke med fremmede om sin forsvunne bror. Myndighetene har forsøkt å skremme ham til taushet. Telefonen er avlyttet, sier han.

–De har sagt at jeg må være forsiktig med hva jeg gjør, men jeg har bestemt meg for å finne sannheten og for å fortelle det som det er, forklarer han.