Her slutter Europa - trolig også i fremtiden

Nylig ferdigforhandlet det tyrkiske advokatfirmaet Antroya en kontrakt mellom et tysk og et tyrkisk firma i stålindustrien. Avtalen hadde en verdi på 2,5 milliarder kroner, og forhandlingene gikk over to år. Den tyrkiske eieren hadde derfor behov for multivisum til Tyskland siden han jevnlig reiste dit under forhandlingene. Men den tyrkiske mangemilliardæren fikk avslag på visumsøknaden.

-Tyske myndigheter fryktet at han skulle innvandre til Tyskland. Det blir bare dumt. EU-landene behandler oss tyrkere svært nedlatende, fremholder sjefen for Antroya, Alper Kesriklioglu (32).

Europeere

Advokatfirmaet holder til i lyse, trendy lokaler i sentrum av Istanbul. Advokatene her er unge, vestvendte og sekulære.

- Vi føler oss som europeere, selv om vi har en litt annen kultur og er sekulære muslimer. Tyrkia er et moderne land, men europeerne ser bare islam og sharia, sier Düet Koray (28).

Kollegaen Bora Bilir (33) nikker ivrig.

- Tyrkere ønsker demokrati og vestlige verdier. Vår fremtid er i EU. Men mange europeere tror at vi er arabere og knapt har utdannelse. De behandler oss deretter. Det er ydmykende, mener han.

Forsvarte Tyrkia

Forrige uke kom Storbritannias statsminister David Cameron med et sterkt forsvar for tyrkisk EU-medlemskap, og han beskyldte Frankrike og Tyskland for dobbeltmoral fordi de forventer at NATO-landet Tyrkia skal sikre Europas grenser samtidig som døren til EU lukkes.

- Jeg mener at vi gjør stor urett ved å si at Tyrkia kan holde vakt i leiren, men vi tillater ikke landet å få komme inn i teltet.

Dagen etter kom Tysklands utenriksminister Guido Westerwelle med motsatt syn.

- Tyrkia er ikke klar til å bli med i EU nå, og de 27 medlemslandene er heller ikke klare til å slippe landet inn, uttalte han på besøk i den tyrkiske hovedstaden.

Ørkesløse forsøk

I et halvt århundre har Tyrkia forsøkt å bli EU-medlem, helt siden første søknad i 1959. I 2005 startet offisielle medlemskapsforhandlinger, og Tyrkia har gjennomført en rekke demokratiske reformer. Men forhandlingene har stoppet opp, ikke minst på grunn av konflikten om det delte Kypros. Samtidig har Tyrkia en lang vei å gå hvis det skal tilfredsstille EUs krav til behandling av minoriteter, menneskerettigheter og demokrati.

Antonio Missiroli, forskningsdirektør ved den anerkjente tankesmien European Policy Centre i Brussel, tror Tyrkia aldri blir med i klubben.

- Hvis jeg skal satse pengene mine, tror jeg aldri Tyrkia vil bli medlem av EU. Likevel er jeg en sterk tilhenger av Tyrkias medlemskapsforhandlinger, sier han i et intervju med Aftenposten.

Han peker på at forhandlingene har ført til en rekke demokratiske reformer i Tyrkia.

- For begge sider ville det passet bra at man forhandlet for evig. EU kan vise godvilje til et stort, muslimsk land, mens tyrkiske myndigheter kan bruke forhandlingene som unnskyldning for å gjennomføre tøffe og upopulære reformer.

Vil ikke tigge

Missiroli fremholder at innlemmelsen av Øst-Europa har vært en stor suksess fordi disse landene ville bli som resten av Europa. For å bli med i EU, må man tilfredsstille en rekke absolutte krav - blant annet når det gjelder demokrati. Disse kravene kan man ikke forhandle om.

- Tyrkia ønsker ikke å bli som oss. Tyrkiske forhandlere tror at de kan finne et kompromiss, men disse kravene er absolutte. At EU stiller slike krav til Tyrkia, oppfatter Ankara som en nasjonal fornærmelse. Tyrkia er en stormakt og ønsker å bli behandlet som det. Tyrkia ønsker ikke å tigge på knærne for EU.

Selv om Tyrkia skulle tilfredsstille alle krav, har Frankrike, Tyskland og Østerrike varslet at de kan spenne ben for landets EU-ambisjoner.

- Tyrkerne misliker sterkt den antityrkiske retorikken fra Paris, Berlin og Wien. De er fornærmet, og de føler at EU ikke er oppriktige når de forhandler med Tyrkia om å bli medlem av unionen.

Stor, muslimsk befolkning

Den italienske forskeren tror at en viktig årsak til økt europeisk skepsis er den sterke befolkningsveksten i Tyrkia. Dagens 72 millioner innbyggere er ventet å vokse til 100 millioner i 2050, noe som ville ha gjort det til EUs desidert største land.

- Tyrkia ville blitt svært mektig i EU, og Frankrike og Tyskland er redde for å miste makt.

I tillegg består Tyrkia av 97 prosent muslimer. Frykten for islam i Europa er økende.

- Europa har allerede 12-15 millioner muslimer, men Tyrkia vil utgjøre en kritisk masse. Europa har allerede problemer med å integrere de muslimske innvandrerne. Og vi ser at det er de landene som har flest tyrkiske innvandrere, som er mest skeptiske til tyrkisk EU-medlemskap: Tyskland, Nederland, Østerrike, Frankrike og Belgia.

Missiroli tror at det kan få katastrofale følger hvis Tyrkia gir opp forsøket på å komme inn i den europeiske varmen.

- Det vil oppmuntre tendenser vi ikke liker. Reformprosessen vil bli satt i revers, og vi kan få økt regional stormaktskonflikt.

Skuffet

I Istanbul er den unge advokaten Alper Kesriklioglu skuffet over at tyrkisk EU-medlemskap kun virker som en fjern drøm. Han misliker sterkt den muren unionen bygger mot omverden.

- Man kan ikke velge hvor man blir født. Likevel settes det opp stengsler for hvor man kan reise. Jeg mener at alle europeere - også tyrkere - burde kunne reise fritt i Europa. Tyrkia hører hjemme i det europeiske fellesskapet.