Hatices største drøm var å bli jurist. På skolen fikk hun toppkarakterer. En dag kom brevet hun hadde ventet så lenge på. Hun hadde kommet inn på Istanbul-universitetet. Men drømmen fikk en brå slutt etter bare noen uker. Midt under en forelesning stoppet professoren opp. En vakt kom løpende og pågrep Hatice og kastet henne ut. Hvorfor? Hun hadde på seg skaut.
– Da sluttet jeg. Jeg ville ikke studere hvis jeg ikke kunne ha på meg hijab. Det er en viktig del av meg, sier Hatice som i dag er 31 år.
Tilspisset
Få steder er hijabdebatten så tilspisset som i Tyrkia der det er forbudt å bruke hijab, niqab og burka ved universiteter, skoler og i offentlige bygninger.
Forrige måned var det masseslagsmål i nasjonalforsamlingen. Flere av representantene havnet på sykehus. Bakgrunnen var at en opposisjonspolitiker kom med sarkastiske bemerkninger etter at kona til den islamvennlige statsministeren Reçep Tayyip Erdogan ikke fikk besøke en såret soldat på sykehus fordi hun hadde på seg hijab.
Sekulære krefter ser på hijaben som et religiøst skalkeskjul for radikale islamister som vil utradere landets sekulære styresett.
– Vaskedamer bruker alltid skaut, og det reagerer ingen på. Men hvis en dommer dekker hodet, så blir det ramaskrik, fremholder Hasan Bulent Kahraman fra Sabanci-universitetet i Istanbul.
Kontroversielt
For et par år siden lettet regjeringspartiet AKP på forbudet, og det ble lov å bruke skaut på universitetene hvis det var løst knyttet. Like etter ble lovendringen opphevet av konstitusjonsdomstolen som mente at den brøt med grunnlovens prinsipp om at Tyrkia skal være en sekulær stat.
Amnesty mener at Tyrkia bryter menneskerettighetene med forbudet, og organisasjonen peker på at titusenvis av jenter er blitt utvist fra skoler og universiteter de siste årene på grunn av denne loven. Mange bruker parykk for å omgå forbudet.
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har godkjent det tyrkiske forbudet mot det religiøse plagget i skoler og på universiteter. Tyrkia fikk medhold på grunn av landets historie og ønske om å hindre islamsk fundamentalisme å få fotfeste.
Heftig krangel
Utenfor Istanbul-universitetet treffer Aftenposten tre jusstudenter. Da vi spør om hva de mener om denne saken, begynner en heftig ordveksling.
– Muslimske hodetørklær brukes som et instrument for å kontrollere og holde kvinnene nede. Det bør være forbudt fordi det er diskriminering av kvinner, sier Ceren Tarhanli (22) som forteller at hun ikke tror på Allah.
– Hvorfor kan vi ikke akseptere dem slik de er? Det viktigste er jo hva de har i hodet, ikke om de går med hijab eller ikke. Det bør være et personlig valg om man ønsker å gå med skaut, og det kan ikke staten legge seg opp i, skyter Yaselin Zeytinsjlu (22) inn.
– Mange kvinner har ikke et reelt valg om de skal gå med hijab. Ofte blir det påtvunget av faren, mannen eller broren, svarer Tarhanli.
– Jeg er enig i at det kan være et problem. Jeg synes ikke at noen skal tvinge kvinner til å gå med hijab, men jeg synes heller ikke at staten skal tvinge noen til å la være. Vi må finne en balanse, fremholder Zeytinsjlu.
Hun tror på Allah, men bruker likevel ikke det muslimske hodeplagget.
– Jeg tror på Allah og profeten, men jeg tror på min måte. Jeg ber ikke fem ganger om dagen, og jeg går ikke i moskeen. Men jeg faster under ramadan.
Underklasse
Et steinkast unna treffer vi Hatice (33) som handler inn til middag. Hun går med hijab.
– Vi blir behandlet som en underklasse i dette landet. Alle bør ha rett til å studere uavhengig av hvordan de går kledd. Man kan ikke plassere folk i bås bare på grunn av en hijab, sier hun.
Den respekterte islamske teologen Ismail Kara mener at den virkelige kampen i Tyrkia er mellom islam og det moderne.
– Muslimer har lenge vært stilt overfor dilemmaet om hvordan de skal tilpasse seg den moderne verden uten å inngå kompromisser om sine religiøse verdier. For Tyrkia er også utfordringen å utarbeide en identitet som kan favne om alle innbyggerne, uavhengig av om de er muslimer, sekulære eller tilhører en minoritetsgruppe.
Kalifatet
Islam har vært en viktig del av den tyrkiske identiteten helt siden den ottomanske sultanen for seks århundrer siden tok tittelen Kalif, åndelig leder for verdens muslimer. Men da landsfaderen Kemal Atatürk avskaffet kalifatet og opprettet Tyrkia i 1923, gjennomførte han en sekulær revolusjon. Religionen ble underordnet staten. Atatürk innførte diyanet, det statlige organet som utnevner imamer til landets 77 000 moskeer og forteller dem hva de skal forkynne. Han forbød også religiøse hodeplagg, og i 1981 ble det spesifisert til å gjelde kvinners hodeplagg. I 1997 ble forbudet innskjerpet ytterligere.
Jusstudenten Ceren Tarhanli peker på at det har vært en sterk økning i antall kvinner som dekker håret på en eller annen måte i Istanbul og andre storbyer de siste årene.
– Hvis de islamske kreftene får lov til å vokse ukontrollert, vil vi etter hvert få et samfunn som er mindre fritt for kvinner, mener hun.
Urbanisering
Forskeren Faruk Birtek forteller at utbredelsen av muslimske hodeplagg i byene trolig ikke har noe med at islam er på fremmarsj, men at årsaken er urbaniseringen som har skutt fart i Tyrkia de siste par tiårene.
– Konservative familier har flyttet fra landsbygda til byene. Å dekke til døtrenes hoder, har vært en måte å beskytte seg i en ny og fremmed verden. Etter hvert vil trolig bruken av hijab begynne å synke, tror Birtek.
Han får støtte av sosiologen Serif Mardin som sier at konservative muslimer er blitt mer synlige i byene, men at det ikke har hatt noen påvirkning på livsstilen til de sekulære.
– På landsbygda er det imidlertid blitt mer vanlig med moralpoliti. Kvinner som ikke har dekket til håret, blir ofte trakassert, fremholder Mardin.
Flere meningsmålinger viser at et stort flertall av tyrkerne – også mange av de sekulære – ønsker å oppheve hijabforbudet, ikke minst i skoler og på universiteter.
Mangfold
På den gamle krydderbasaren fra 1660 er det et yrende folkeliv. Her er det tett med tildekkede kvinner, men vi treffer også mange barhodede damer.
– Hvorfor kan ikke disse kvinnene kle seg som de vil? Jeg skjønner ikke hvorfor man skal lage en så stor sak av et lite tøystykke, sier selgeren Josof. Her ligger krydder i alle regnbuens farger lekkert dandert i hauger på ulike bord.
– Datteren min går med skaut. Det er svært viktig for henne. Men kona mi gjør det ikke; det er hennes valg. Likevel har de bodd under samme hus og respektert hverandre. Slik bør det være, mener Josof og byr frem tyrkiske søtsaker.
Religiøs oppofrelse
Hatice (31) synes det er trist at hun ikke fikk studert jus slik hun drømte om. I dag er hun hjemmeværende med to små barn.
– For meg handler det om religiøs oppofrelse; det har ikke noe med politikk å gjøre.
Men trolig har forbudet gjort det enda viktigere for meg ikke å gi etter. Jeg vil ikke at staten skal blande seg inn i mine religiøse valg.
Hun synes resten av Europa er altfor besatt av dette hodetørkleet, og at europeere ofte politiserer hijaben. Hun har flere ganger spurt europeiske venner om hvordan en typisk fransk kvinne ser ut, men det synes de er vanskelig å svare på fordi franske kvinner er så forskjellige.
– Da spør jeg dem om hvorfor de ser på en kvinne med hijab som typisk for alle muslimske kvinner.
Jusstudentene Yaselin Zeytinsjlu (22), Mehmet Can Agikalin (23) og Ceren Tarhanli (22), heftig om forbudet mot hijab på skoler og universiteter bør opprettholdes.
