–Jeg ville ikke klart meg om det ikke var for de pengene som mine barn i Florida sender til meg, forteller Michael Normandy.
På plassen foran det sammenraste presidentpalasset i Port-au-Prince samler folk seg. I de store parklignende områdene bor det trolig flere hundre tusen mennesker under åpen himmel og i telt. De er kommet i løpet uken som er gått siden gigantskjelvet, som ifølge nyhetsbyrået AP tok livet av rundt 200000 mennesker.
–Jeg har selv bodd i Florida, men ble kastet ut fordi jeg ikke hadde arbeidstillatelse. Jeg vet at USA er bra. Det er redningen, forteller Normandy som helst vil til USA, men nest best er at USA kommer til ham.
Populære soldater.
Folk flokker seg om oss.
På engelsk, fransk og kreolsk fremføres det samme: De venter på USA som skal bidra til å rydde opp.
Her er de amerikanske soldatene nesten like populære blant mannen i gaten som da de gikk i land i Normandie under annen verdenskrig.
Amerikanske soldater begynner å bli synlige i bybildet i Port-au-Prince.
I 1915 innledet USA en nesten 20 år lang okkupasjon av Haiti. I går ble imidlertid de amerikanske soldatene hilst hjertelig velkommen da de kjørte rundt i byen.
Plyndring og vold.
General P.K. Keen betregner situasjonen i landet som rolig. Det meldes imidlertid stadig om at butikker robbes. Det er tilløp til voldsepisoder. Under en kjøretur i strøket rundt presidentpalasset i går måtte Aftenposten snu. Det var slåsskamp i gaten, og folk kom skrikende i mot oss. Men allerede i neste kvartal var det rolig igjen.
FN har også trappet opp både antall politifolk og soldater i Haitis hovedstad. Antall FN-soldater økes nå fra 7000 til 9000 soldater og politistyrken fra 2100 til 3600.
Vaktmangel.
FNs oppgave er i stor grad å sikre utdelingen av mat, medisiner og vann. Det er en frykt for at sultne og desperate jorskjelvofre stormer de humanitære organisasjonenes lastebiler. Mangel på vakter til å møte trusselen har forsinket hjelpearbeidet.
Flere under våpen. USA har for øyeblikket 1700 soldater i Haiti, men det kommer stadig flere. I løpet av dager vil styrken telle mellom 4000 og 5000 mann. Amerikanske helikoptere patruljerer allerede over byen.
De fleste amerikanske soldatene vil være stasjonert på skip.
De haitiere vi treffer på gaten synes å være enig om en ting: Dette må de ha hjelp utenfra til å ordne opp i.
Sine egne myndigheter har de mindre tillit til.
–Vi har ikke og har aldri hatt noen regjering i dette landet. Det er min mening, slår Marcus Henri Claude fast.
Han er arbeidsløs, men er ikke i tvil om hvem det er som må trå til for å rette opp denne situasjonen.
Det er USA, ikke FN, de venter på.
Humanitær aksjon.
Under mer normale omstendigheter ville utenlandske soldater rundt presidentpalasset blitt sett på som en okkupasjon.
Det amerikanske forsvarsdepartementet er meget opptatt av å understreke at soldatene er her som ledd i en humanitær operasjon.
Forsvarsminister Robert Gates trekker paralleller til det amerikanske forsvarets innsats under jordskjelvet i Pakistan og tsunamien. Dette for å understreke operasjonens sivile karakter. Men samtidig er signalene fra den amerikanske forsvarsledelsen at de er forberedt på en langvarig operasjon.
Ingenting fungerer.
Det sivile samfunn på i og rundt Port-au-Prince er brutt sammen. Utdanningsinstitusjonene er fortsatt stengt. Strømforsyningen er rammet.
Port-au-Prince internasjonale flyplass drives av amerikanerne. Flere av dem som der går rundt i uniform er rekruttert fra amerikanske sikkerhetsselskaper. Aftenpostens snakket i går med flere av dem.
–Hvordan blir du som amerikansk soldat tatt i mot her, spurte vi en.
–Det kan jeg ikke svare på, jeg er bare leid inn, svarte soldaten før han organiserte køen av folk som vil forlate Haiti i disse dagene. Det er ikke ventet at det kommer til å bli regulære ruteflyvninger til og fra Port-au-Prince før 28. januar. Charterfly går, og flyplassen er forbeholdt hjelpesendinger.
Kommentarer