• Frankrikes nye president François Hollande på vei til sitt første EU-toppmøte i Brussel denne uken. Han har en annen stil enn sin forgjenger Nicolas Sarkozy.

    FOTO: GEERT VANDEN WIJNGAERT

Hollande stjeler EU-showet

Situasjonen i Europa er like prekær, men en ny spiller er kommet på banen. Hollande snakker om vekst i stedet for sparing, og gir håp til desperate regjeringer i sør.

Under toppmøtet i Brussel onsdag kveld var det ham journalistene og politikerne flokket seg rundt, snarere enn Merkel. Tyske medier er opptatt av hvordan han nå overstråler en defensiv Merkel, og at hans rolige fremtreden er en sterk kontrast til den alltid trippende forgjengeren Nicolas Sarkozy.

Den tyske avisen Die Zeit skriver at viktige sosialdemokratiske politikere fra mange land kom reisende, som for å delta i en maktdemonstrasjon. "Hollande avgjør den europeiske agendaen", er overskriften på artikkelen, der de redegjør for Hollandes mange forslag. Ingen av dem er egentlig nye, men han fyller ideer som skatt på finanstransaksjoner eller euroobligasjoner (eurobonds) med nytt liv.

Kontroversielt

Euroobligasjoner betyr en ordning der den europeiske sentralbanken blir mer lik en vanlig sentralbank, og kan utstede egne lånepapirer. Penger blir da lånt ut til samme rente i alle landene i eurosonen. For Hollande er dette en vei til å få mer penger inn i de kriserammede landene, slik at vekst kan skapes.

Merkel har i alle år vært sterk motstander av dette, og mener det er å forsøke å løse krisen med samme virkemiddel som skapte den – nemlig at lånene til land med svak økonomi blir for billige. Tyskland vil derimot måtte låne til høyere rente enn i dag.

Likevel klarte Hollande å sette dagsorden og gjøre euroobligasjonene til et hovedtema under middagen, en middag som strakte seg langt over midnatt. Frontene under toppmøtet skal ha fortonet seg slik: Italia, Østerrike og Irland støttet Hollande, mens finner, svensker og nederlendere støttet Merkel.

Deretter holdt Merkel og Hollande hver sin pressekonferanse - Merkel og den forrige presidenten Nicolas Sarkozy pleide å gjøre det sammen.

Der Spiegel beskriver kontrasten mellom pressekonferansene slik: Hollande holder hoff, redegjør for sin "Vekstvisjon", og rommet er stappfullt. Ved siden av er stolrekkene halvtomme, og Merkel kommer med en kort erklæring, svarer på to spørsmål og går. "Det virker som om hun overlater Brussel-scenen til Hollande uten kamp", skriver nettstedet.

Verkebyllen

Som ventet kom det ikke noe konkret ut av EU-toppmøtet denne gangen, bortsett fra en kort erklæring:" Vi vil at Hellas forblir i eurosonen, og samtidig overholder sine forpliktelser".

Mer var det knapt mulig å si om verkebyllen som lå under hele seansen. For alle venter med spenning på nyvalget i Hellas 17. juni, og med det hvilken retning Europas mest prekære problem skal utvikle seg i.

Men det er også et annet valg denne dagen, nemlig valget til nasjonalforsamling i Frankrike. Dersom høyresiden skulle vinne dette valget, vil Hollande havne i en vanskelig situasjon med konservativ statsminister og fare for handlingslammelse.

Forbundskansler Angela Merkels sparepolitikk blir utfordret.

Forbundskansler Angela Merkels sparepolitikk blir utfordret.

FOTO: STRINGER/BELGIUM

Passiv Merkel

I de kommende valgene kan også forklaringen på Merkels passivitet ligge. Å gå høyt ut i en situasjon der hun ikke kan si annet enn "sparing" og "nei", i håp om å bidra til at greske velgere skjønner alvoret og vil stemme på noen som er innstilt på å overholde inngått avtaler, har hun lite å tjene på. Hennes posisjon er viden kjent.

Og også for tyskerne kan det fremstå som det beste for Europa og videre fremdrift i eurokrisen at venstresiden i Frankrike vinner valget. Derfor er det viktig å la Hollande få markere seg og skinne ovenfor egne velgere nå, og så kan alvoret og den egentlige dragkampen startet utover sommeren. Da er det fortsatt noen måneders spillerom før Merkel selv for alvor må begynne å tenke på sitt eget valg høsten 2013.

Det som foregår nå er altså mer posisjonering enn en styrkeprøve, og en sannsynlig fortsettelse er at Hollande slutter å snakke om euroobligasjoner. I stedet får han gjennomslag for annen type veksttiltak, og vil dermed bidra til en ørliten korrigering av kursen i Europa, oppsummerer Die Zeit.

I Tyskland mener forøvrig mange at euroobligasjoner ikke bare er en dårlig idé, men at de også er så godt som umulige å innføre fordi de strider mot EU-traktaten. De nødvendige lovendringene vil ta minst ti år å gjennomføre, skriver avisen Frankfurter Allgemeine. I Tyskland er også opposisjonen mot euroobligasjoner.

ingrid.brekke@aftenposten.no

Les også:

Les også

Siste fra Verden

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

François Hollande

  • President i Frankrike. Representerer Sosialistpartiet.
  • Født: 1954 nær Rouen
  • Jurist, utdannet ved eliteskolen ENA
  • Representant i Nasjonalforsamlingen siden 1997, formann i sosialistpartiet i 10 år.

 

 

Omstridt eurogjeld

  • Stater låner penger ved å selge obligasjoner mot løfte om å betale en fast rente for en avtalt periode.
  • Euroobligasjoner, som det er stor diskusjon om, ville være lik statsobligasjoner, bortsett fra at alle de 17 eurolandene kollektivt må garantere for gjelden istedenfor en stat.
  • Felles euroobligasjoner kan senke lånekostnadene for kriserammede euroland.
  • Men mange forhold er ikke avklart, for eksempel hva som skjer dersom et euroland ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser.

Siste nytt