Det haster med å få på plass et rakettskjold i Europa innen 2015, for da regner amerikansk etterretning med at Iran kan ha skaffet seg sine første atomraketter som kan nå europeiske og amerikanske mål, sa president George W. Bush i en tale i Washington tirsdag.
Bush understreket samtidig at det ikke er aktuelt for USA å legge bort planene til tross for skarp motstand fra Russland, som ser den planlagte utplasseringen av ti avskjæringsraketter i Polen og radaranlegg i Tsjekkia som en trussel mot landet.
Kjører på
Russiske innspill om radarsamarbeid i Aserbajdsjan er positivt og danner grunnlag for et høyere nivå av samarbeid mellom de to landene, mener Bush. Men det er ikke tilstrekkelig til å erstatte skjoldet. Utspill fra hans egen forsvarsminister Robert Gates i Tsjekkia om at skjoldet kan bli utsatt hvis russerne vil samarbeide om det, ble tonet ned i Washington.
Det ser ikke ut til å påvirke den amerikanske presidenten at Russland selv kan komme til å plassere ut nye raketter og vurdere å trekke seg fra nedrustningsavtaler som følge av de amerikanske planene.
– Den kalde krigen er over. Russland er ikke vår fiende, sier Bush.
Dermed ser striden om rakettskjoldet ut til å være like fastlåst som tidligere.
Vanskelig for Norge
For NATO-landet Norge er rakettskjoldet en vanskelig sak. Regjeringen har gjort det klart i Soria Moria-erklæringen at den prinsipielt er imot et rakettskjold, og argumentene for det er ikke vanskelig å finne: Frykt for å irritere vår store nabo i øst og en mulig ny opprustningsspiral.
Likevel har regjeringen stemt for en NATO-utredning om rakettskjoldet.
I regjeringspartiet SV er imidlertid ikke kampen gitt opp.
– Vi må bekjempe amerikanernes planer. Vi må stå på til siste slutt, sier SVs forsvarspolitiske talsmann Bjørn Jacobsen til NTB.
Men i NATO-kretser regner man det toget som gått allerede. Amerikanerne vil bygge rakettskjold om NATO vil eller ikke og spørsmålet er dermed hvordan resten av alliansen skal forholde seg til det.
For mens det amerikanske skjoldet skal kunne dekke nordlige NATO-land som Norge, vil sørlige land som Hellas, Tyrkia, Romania og Bulgaria stå uten beskyttelse. Et NATO-system vil derfor dreie seg om å beskytte også disse landene, ettersom det er viktig for NATO å tilby alle allierte land samme sikkerhet.
Eventuell norsk motstand mot et NATO-rakettskjold vil dermed paradoksalt nok dreie seg om å nekte NATO-land i sør den beskyttelsen Norge allerede vil kunne få gjennom det amerikanske systemet.
Mye gjenstår
Mange spørsmål gjenstår før en avgjørelse tas. Foruten de politiske følgene av skjoldet, må NATO vurdere både kostnader og nytte. Amerikanerne har allerede øst ut milliarder av dollar på planene og hevder å kunne ha skjoldet operativt før Iran vil kunne ha sine raketter på plass. Men fortsatt er det uklart hvor effektivt skjoldet vil være.
– Det er enighet om at det fungerer, men fungerer det godt nok, er spørsmålet fra NATO-hold.
En annet uavgjort spørsmål er hvem som skal ha kontrollen over skjoldet hvis NATO henger seg på. Hvem skal bestemme når det skal tas i bruk? Skal amerikanerne trykke på knappen hvis raketter sendes mot Norge?
Først i februar foreligger NATOs egen tekniske og økonomiske utredning av skjoldet. En politisk avgjørelse er ventet på NATO-toppmøtet i Bucuresti til våren.
Anne Grethe Strøm-Erichsen møter USAs forsvarsminister Robert Gates i forkant av møteåpningnen i den nederlandske byen Noordwijk.
