Informerte fra kjellergulvet

Da hadde hun nettopp hørt geværskudd - fulgt av et kraftig smell. - Det var først da bomben smalt at vi skjønte vi var utsatt for et alvorlig angrep, sier Sandsten, kommunikasjonssjef i Utenriksdepartementet (UD).- Hvordan reagerte du?- Jeg skvetter jo lett når det kommer et smell. Men jeg følte meg aldri redd for min egen situasjon.Hun og utenriksminister Støre ble beskyttet av tre livvakter fra PST, som beordret alle ned. Derfra ringte hun UD.- På bakgrunn av samtalen ble det første intervjuet gitt av UD her hjemme, sier hun. Der ble det opplyst at hele delegasjonen var i sikkerhet.- Det tar jeg selvkritikk på. Jeg burde vært tydeligere i den varslingssamtalen, sier Sandsten.- Men bildet ble korrigert kort tid etter. Hun sendte SMS til pressefolkene. TV 2s Fredrik Græsvik ringte tilbake og fortalte om de to skadede.- Jeg fikk inntrykk av at begge var hardt skadet, og at det sto veldig dårlig til med den ene. Jeg ga beskjed videre til ambassadøren og utenriksministeren og andre som var der. Og jeg la til grunn at ambassaden måtte håndtere de operative grep videre, sier Sandsten.Dagbladet mener informasjonen om journalist Carsten Thomassen ikke nådde dit den skulle, og at dette forsinket behandlingen.- Vi gjorde vårt ytterste for å løse situasjonen på bakgrunn av den informasjon vi hadde. I den situasjonen vi var i, ble det en arbeidsdeling mellom meg og ambassadens folk, sier Sandsten.Selv ble hun holdt tilbake i underetasjen og måtte stole på hva andre fortalte.

- Uprofesjonelt.

Sandsten beklager at hun uttalte seg litt for optimistisk om Thomassens tilstand i en samtale med Dagbladet. Dette ble senere formidlet til hans pårørende. - Jeg gikk fra å være kommunikasjonssjef til å være medmenneske. Det føltes naturlig å meddele Dagbladet det jeg visste. Men det var uprofesjonelt. Nyheten om Thomassens død kom som et sjokk senere på kvelden, ute på den norske basen.